fredag 7. november 2008

En takk

Jeg har usigelig lyst til å blogge, men så har jeg litt sperre. Jeg vet ikke om det er fordi jeg forsøker å ikke nevne mannfolk jeg har møtt, fordi jeg har fått hele tre innlegg dedikert til meg den siste tiden, eller fordi jeg stadig får fine kommentarer av folk som liker å lese bloggen min.

Jeg føler at jeg burde skrevet varme, tåredryppende, morsomme og intellegente innlegg for å fortjene den oppmerksomheten jeg får, men slike innlegg kommer ikke når man vil.

Thomas Moen kåret meg til ukens blogg.
Belinda Jakobsen har skrevet fine ord om meg.
Liljefot dedikerte et oppmuntringsinnlegg til meg.
Jeg får stadig vakre, snille og tankevekkende kommentarer.

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe fint tilbake til dere, noe som viser hvor mye det betyr for meg å lese det dere skriver. Jeg skulle ønske jeg kunne forklare hvor mye personlighet det er i bloggen min, og hvor godt det er at dere har merket det. Jeg skulle ønske jeg kunne sette ord på hvor befriende det er at dere ser meg, at dere ser hele meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere det smilet dere har gitt meg, det smilet som går helt, helt, helt ned i magen.

Og jeg skulle ønske alt dette kunne gjøres i de to ordene jeg klarer å få frem: tusen takk.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei der. Det siste du skal ha er prestasjonsangst når det gjelder innleggene dine. Du trenger ikke overgå deg selv hver gang. Er lov å ha dager der man bare skriver for å skrive. Vi elsker bloggen din uansett :)

Anonym sa...

Enig med Thomas:) Og siden jeg gjerne vil at du ikke skal ha sånn skrivesperre/prestasjonsangst, så har jeg laget 19 spørsmål inne på min egen blogg, og du er utfordret til å svare på dem!

Du kan svare på dem her hos deg selv, eller i kommentarfeltet mitt. Du bestemmer:) Så kan du bruke det som en slags pauseblogging;)


Klem, frøken Mirakel, flotte jenta!

:D

Anonym sa...

Kjenner til det der med hva i huleste skrive om.. noen ganger blit man tom.. Men som thomas sier:; ikke bekymre deg- elsker alt som kommer fra deg jeg. Rett fra hjertet :)Du fortjener den skryten som har blitt gitt deg!

mirakel sa...

Thomas: Den kommentaren der gjorde meg litt roligere. Det er lov å skrive bare for å skrive.. :)

Liljefot: Takk! Jeg skal ta utfordringen så fort jeg har mulighet.. så kanskje det slipper opp sperret min litt. Det værste som kan skje når man bare skrive pjatteinnlegg er jo at folk ikke leser det. Og det er i grunn ikke så ille. :)

Tornerose: Ja, man blir litt tom. Eller man sitter med ideer om ting man egentlig ikke kan skrive om. Jeg har jo litt selvsensur innimellom. ;)

Men tusen takk! Jeg blir voldsomt glad av alle de fine ordene, som jeg skrev her så er bloggen min blitt en ganske stor del av meg selv.