lørdag 18. oktober 2008

Tankens kraft

Jeg håper alle vet, og har lagt merke til, at jeg tenker positivt. Som jeg har skrevet om før, så er det ikke alltid like lett. Negative tanker formes utrolig fort, og det er ingen bit av en kake (piece of cake.. høhø) å endre det.

Confiteor skrev følgende i et innlegg i dag:
"..."Tenk positivt!" sier folk til meg. Ja, det er lett, tankene dine styrer du ikke så lett, og hva om det første du tenker er negativt? Da har du jo allerede tenkt det ikke sant?"

Det er ikke dumt å anta at jeg er en av disse folkene som ber henne om å tenke positivt.

Jeg har også vært oppslukt av negativitet og vonde tanker. I sin tid gravde jeg meg ned i små "deppe-perioder". Jeg nektet å møte folk, skrev triste innlegg i dagboken min, redigerte mørke sort-hvitt bilder på dataen, hørte på rolig selvmordsmusikk mens jeg tenkte (og handlet) ekstremt selvdestruktivt. Jeg husker at jeg la merke til hvor lenge jeg var glad, fordi jeg visste at etter tre "glad-dager", kom det minst en kjip. Det føltes som om jeg brukte opp energien min når jeg var lykkelig, og at jeg måtte samle det opp igjen ved å være deppa og lei. Og om noen hadde bedt meg tenke positivt da ville jeg antagelig snøftet høylydt, lukket igjen begge ørene og fortsatt som jeg gjorde.

Inntil jeg leste en bok. Det var en slik åndelig bok, vet dere. "Du får alt du ber om", av Esther og Jerry Hicks. Den handlet om "loven om tiltrekning", og hele boken bygger på at vi har en enorm kraft i våre tanker, og at vi faktisk skaper våre liv med dem. Mens jeg leste boken ble jeg oppmerksom på hvor mange negative tanker jeg selv hadde. Og jeg bestemte meg for at jeg ikke ville leve slik.

Når jeg våknet var jeg trøtt og lei, og jeg ville ikke stå opp. Det føltes falskt å klistre på seg et smil, strekke seg og mumle "for en herlig dag, i dag skal jeg ha en givende og lykkelig dag". Men jeg gjorde det. Og det var ikke så ille.

Når jeg følte meg ekkel i hele kroppen, smilte jeg til meg selv i speilet, og sa at jeg så fin ut på håret. Og jeg stoppet effektivt hvert eneste forsøk hjernen min gjorde på å hindre meg.

De negative tankene tenkes. Man kan ikke stoppe det. Men man
kan snu det, og man kan fokusere på det positive i stedet. Når du ikke orker tanken på å skulle på jobb, tenk i stedet på den gode samvittigheten man får av å jobbe. Let frem fem positive hendelser du har hatt på jobb den siste uken (jo, du kan alltid finne noe positivt). Og gi det en sjanse.

Når folk sier "jammen jeg
er ikke positiv, dette er bare sånn jeg er skapt", sier det noe om frykt. De frykter å ta innover seg ansvaret for sitt eget liv. For det er jo litt skummelt. Når man innser at tankene skaper livet vårt, og at det er vi selv styrer tankene, da må man også godta at det er vi som har ansvaret. Da kan man ikke lenger skylde på gud, barndommen, "alle andre" eller hvem man nå ønsker skal ha skylden. Man må faktisk ta ansvar for sitt eget liv, på godt og vondt.

Enkelte vil ikke forandre seg heller. De kjenner det negative, og det blir skummelt å skulle forandre noe som "alltid" har vært der. Dessuten er negativitet en lumsk liten sak. Den liker å være i hodene våres. Den tiltrekker seg mer negativitet. Og den får eieren av hodet til å nesten
ønske å forbli negativ. Den får eieren til å ikke tro på forandring, altså, å tenke negativt om forandringen. Naturlig nok.

Men jeg mener det; tving dere selv! Smil falskt til deg selv i speilet, og legg merke til at smilet blir varmere og mer ekte for hver gang. Skriv noe positivt i statusfeltet på Facebook, og skriv en sms til seg selv med positive ting du trenger å huske. Og les det. Flere ganger. Hør på musikk som gjør deg glad, og se filmer som får deg til å smile. Omgi deg selv med komplimenter, både til deg selv og andre. Og når du tar deg selv i å tenke en negativ tanke, så ikke fokuser på den. La den reise videre, til et annet sted. Ikke bry deg om den.

Og jeg lover at du vil få det mye, mye bedre.

16 kommentarer:

Anonym sa...

wow. veldig bra innlegg! praktiserer selv alt du nevner her. og det å tenke positivt fungerer!

det har hjulpet meg utallige ganger og er mye av grunnen til at jeg har blitt som jeg er :)

bra du deler tankene dine om dette temaet og anbefaler alle å følge ditt gode eksempel :)

Anonym sa...

Først trodde jeg at jeg hadde kommet feil da jeg så bloggen din, men så oppdaget jeg at det ikke var tilfelle.

Spennende med ny bakgrunn og bilde! Og du har rett, det hjelper å holde ut og tenke positivt:) Jeg begynte en gang, men så sluttet jeg igjen. Dumt, men det er jo aldri forsent å begynne igjen;)

mirakel sa...

Thomas: Så fint å høre at det er flere som synes dette fungerer! Det overrasker meg egentlig ikke, men det er uansett godt å ikke bare møte skepsis. For min del har endringen i tankegangen forandret mye. Jeg ER mye lykkeligere nå, og jeg er mye flinkere til å se alt det fine jeg har rundt meg. :)

Liljefot: Ja, nå er bloggen helt annerledes. Har alltid hatt hvit bakgrunn, så kjenner meg nesten ikke igjen selv. Men jeg likte det, da.. litt høst/vinter, dette. :)

Og det er aldri for sent å prøve igjen. Slike endringer er en prosess, så er nok normalt med noen "tilbakefall". Det har jeg stadig vekk selv også.. ;)

Støvkorn sa...

Om å ikke tørre å ta ansvar for eget liv, vet ikke helt om du kan trekke den konklusjonen i alle tilfeller. Men vi må alle få lov til å tenke vårt. En deppeperiode kan noen ganger sammenlignes med å gråte når du ser en trist film. Du setter den på med vel vitende om at du kommer til å gråte, for ja, det litt godt å få grått ut. Noen ganger trenger man å gråte, selvom man ikke har en god grunn.

Maria Amelie sa...

smile er så viktig. og selv man ikke klarer å mane frem et smil på morgen, så er det bare å dra munnvikene opp "manuelt" :-)
takk for fint innlegg, man bør huske at livet er herlig.

mirakel sa...

Confiteor: Jeg har ingenting i mot at man lar seg selv være trist. Det er sunt å gråte. Så lenge man ikke "graver seg ned" i det. Da blir det så vanskelig å komme opp igjen. Negative tanker fanger.

Når det gjelder frykt for ansvar skal jeg ikke være påståelig på at ALLE har det slik. Men jeg tror faktisk at mange skremmes av det, særlig de av oss som tror/har trodd på skjebnen.

Håper du ikke syns dette innlegget var for skarpt. Du vet jo hvordan jeg tenker. :)

Maria Amelie: Ja, det er rart hvor mye et "falskt smil" kan bety. Plutselig føles det litt ekte, på en måte!

Anonym sa...

Jeg anbefaler deg også oppfølgeren til "du får alltid det du ber om", den heter "Likt tiltrekker likt". Er snart ferdig med å lese den nå:)

Hilsen "sukkerkick" fra LJ.

mirakel sa...

Takk for tipset, Sukkerkick. :) Skal lese den boken også. Er den noe annerledes enn den første, da?

Anonym sa...

Det første kapitlet om abraham er likt (den biten liker jeg ikke sååå godt liksom). Men når du leser videre vil du få konkrete tips, gir litt ekstra kjøtt på beinet i forhold til bok nr 1, så jeg anbefaler den på det varmeste! Gir meg masse inspirasjon i hverdagen!:)

-sukkerkick-

mirakel sa...

Sukkerkick: Og det er akkurat en inspirasjon i hverdagen man trenger. :) Jeg har tenkt å lese bok nr. 1 enda en gang (har nok glemt mye), også skal jeg ta for meg bok nr. 2.

Igjen; tusen takk for tipset!

Anonym sa...

Skal lese bok nr 1 enda en gang jeg også, leste den for første gang for to og et halvt år siden så:)
No problem! Artig å finne folk som er interessert i samme type lesestoff som meg, og som er på min alder;)
Kos deg med lesingen!
-sukkerkick-

Anonym sa...

Kjempebra innlegg, Mirakel og veldig interessant også. Jeg har tro på at det hjelper å snu på negative tanker, så jeg følger deg på det du skriver. I hvert fall nesten.

For et par år siden lærte jeg å takke og å "smile" med magen. Det var tips jeg fikk som jeg fulgte... Hver dag morgen og kveld skulle jeg finne ting å takke for, noe positivt selv om det var negative ting rundt meg. Det gjaldt å hente fram det som var bra og fokusere på det. Vel og bra!

Å smile med magen går på at du tenker på dine livs lykkeligste øyeblikk og får fram følelsen av å smile/le lykkelig. Den følelsen i magen kan du selv hente fram igjen ved litt trening.

Alt dette gikk bra en god stund, men så var det som at det ble "for mye". Jeg slapp ikke til annet enn takknemligheten for hver minste ting, og til slutt ble det helt feil.

Da jeg så "Kunsten å tenke negativt" (film) så jeg nytten i å også la meg få lov til å kjenne på det som var trist, vondt, urettferdig osv osv.

Nå har jeg stor tro på en balanse, men jeg jobber fortsatt med unngå for mye negative tanker og følelser. Dette med å grave seg ned i dem er neppe sunt for noen.

Anonym sa...

Du sier noe der, Lothiane. Jeg tror jeg har opplevd noe lignende selv, men har ikke tatt meg tid til å legge merke til at det bør gå begge veier.

Ikke at jeg MÅ tenke negativt, men at jeg BØR tillate meg selv å ha dårlige perioder også slik at det gode og positive blir enda bedre.

Likte kommentaren din, men nå skal jeg ikke kuppe tråden til Mirakel mer;)

Anonym sa...

Jeg syntes det var litt mørkt her.

Du har jo rett: Man blir glad av å tenke positivt. En like viktig erkjennelse er at omgivelsene dine blir glade hvis du opptrer som om du tenker positivt.

Lilja sa...

Hei Mirakel. Jeg har latt meg inspirere og blogget om dette temaet også. Jeg har ikke lært meg sånn fancy tilbaketråkk eller hva det nå er, så derfor får du heller en kommentar her.

mirakel sa...

Sukkerkick: Ja, det er ikke så mange på vår alder som liker slikt lesestoff, kanskje.. ;) Men jeg elsker selvutvikling, lærer alltid et eller annet - uansett!

Lothiane: Ah, viktig poeng! Jeg skrev vel noe om det til Confiteor lenger oppe i kommentarfeltet. Alt med måte, også positiv tankegang. Man skal jo ikke fortrenge det vonde, det vil bare gjøre alt verre. Så jeg er veldig for å gråte ut, å kjenne på det som er vondt, men så gå videre. Dette innlegget handler nok mest om evnen til å gå videre, til å ikke stampe i det vonde hele tiden.

Liljefot: Du kan kuppe kommentarfeltet så mye du vil, du. ;)

Det er, som du sier, viktig å kjenne på det vonde. Det er en måte å bli kjent med seg selv på, og man vet jo ikke hva som er "lykke" om man ikke har kjent det motsatte.

Jeg er bare veldig opptatt av at vi ikke kan tillate oss å grave oss ned, og dermed aldri komme videre. Det er jo så mye man kan miste!

Thomas: Høsten er litt sånn. :)

Mmmm.. positivitet (og negativitet, dessverre) smitter. Det er derfor det er viktig å smile til mennesker man ikke kjenner.

Lilja: Jeg leste innlegget ditt, og det var kjempe bra! *applaus* Litt poetisk og vakkert, og med et veldig viktig budskap. Godt jobbet!

Og jeg tror det holder å linke til bloggen min om du vil ha sånn tilbaketråkk, jeg.. men jeg er ikke sikker. ;)