Jeg har lest min del av Paulo Coelho. Ihvertfall nok til at jeg vet at man skal legge merke til hvem man møter. Hans teori er at de du treffer høyst sannsynlig vil ha noe å lære deg. Eventuellt at de du treffer skal lære noe av deg.
I går måtte jeg gjøre noe jeg gruet meg til. I forbindelse med dette måtte jeg, slik man alltid må, vente. Jeg kom i snakk med andre som ventet, og ble til slutt alene med en hyggelig mann. Vi snakket først om småting. Som det å være nervøs, det å ville være med i Bonderomantikk uten å ha noen gård, og litt generellt om været.
Og så fortalte jeg en liten historie om noe som hendte på bussen på vei dit jeg var. Det var ingen god historie, egentlig. Den var ikke en slik man får latterkrampe av, og den innbydde heller ikke til de store filosofiske tankene.
Men etter å ha ledd høflig sa han, plutselig ganske alvorlig: "hvis flere hadde tatt til seg komplimenter, altså komplimenter og ikke sjekketriks, så tror jeg verden hadde blitt et bedre sted. Da ville flere hatt bedre selvtillit, og du ville for eksempel ikke gruet deg så fælt til dette som du skal gjøre nå."
Og der var det. Grunnen til at vi møttes, grunnen til at vi ble sittende igjen alene, grunnen til at jeg fortalte historien. Tenk gode tanker om deg selv, og du vil klare de utfordringene du står ovenfor. Lik deg selv, og du slutter å psyke deg helt ned de gangene du ikke lykkes like godt som du hadde håpet. Elsk deg selv, og du vil takle livet.
Enkelt og greit.
Nå skal jeg gå til speilet og fortelle meg hvor flink jeg egentlig var.
lørdag 25. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
... eller skriv i bloggen og la leserne dine minne deg på hvor flink du er. :-) Er det ikke deilig når noe du har gruet deg til er overstått?
Jeg er enig med deg, Mirakel, når du sier at folk du møter på din vei, har noe å lære deg. Eller omvendt.
Men jeg er samtidig en anelse uenig der. Det er jo ikke alle som har det, ikke enhver fremmed person du setter deg ned ved siden av som har noe spennende eller lærerikt å dele bort.
Det kan bli gode historier ut av tilfeldige møter, men jeg heller nok mer i retning av at folk du møter oftere, er dem du skal lære noe av.
Det er altså ikke meningen å si at du har feil, og jeg har rett, så ikke misforstå. Det er bare sånn jeg ser på det, og heldigvis så er det lov å være uenig:)
Lilja: Det er veldig deilig. Sliter litt med å glede meg over hvordan det gikk, men jobber med det. Skal prøve å fokusere på at jeg har en hel uke uten grue-seg-til-oppgaver nå. :D
Liljefot: Man bør definitivt ta det som et tegn om man treffer samme menneske flere ganger, ja.. men jeg står på mitt og mener at ALLE kan ha et eller annet å lære oss. Og at vi kan lære dem noe, selvsagt. Vi må bare ta oss tid til å finne ut hva. :)
Og uenighet er lov, setter pris på kommentarene dine!
Enig, tror også at de fleste man møter har noe å lære oss (eller vi skal lære dem noe). Det kan faktisk være noe som at vi irriterer oss over noe ved en person vi møter/ser. Da må man spørre seg selv hva er det med denne personen jeg ikke liker, som jeg kanskje finner igjen hos meg selv.. osv osv.. Hehe jeg har visst lest mye rart jeg også:p
-sukkerkick
Anonym: Ah, det var et godt eksempel. Skal jeg jammen tenke på neste gang jeg treffer noen som "trykker på knappene mine". Det må jo være en grunn til at mine knapper er ansvarsfraskrivelse og løgn. Hm.. det skal jeg tenke videre på.
Vi leser visst mye rart begge to. ;)
hei, så fint skrevet! veldig enig:) lykke til videre!! ucandoit;)
Siri Malene: Tusen takk for det! :D
Legg inn en kommentar