onsdag 1. oktober 2008

Det som skjer, det skjer


"Du vet, hvis dette er Den Rette, så skal du være sammen med han resten av livet. Og da har du ingen grunn til å gå for fort inn i det."

Noen ganger sier jeg så mye lurt at jeg må sitere meg selv. Og noen ganger gir jeg råd til klienter som jeg egentlig trenger selv.

Dersom det finnes en mann til meg der ute, en jeg skal være sammen med resten av livet, da ser jeg ingen grunn til å stresse med å finne han. Da vil jeg heller nyte tiden jeg har igjen alene, og i all stillhet (sånn cirka hver søndag) glede meg til den dagen jeg vet at jeg har funnet han jeg har lett etter.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Du skriver utrolig fint, synes jeg :) Og forhåpentligvis så er jeg den første til å kommentere under akkurat dette innlegget;)


(litt barnslig innrømmer jeg at jeg er)

:P

Klem, Karolina:)

Lise sa...

Ja, det var et klokt råd å gi noen, og å følge selv også. – Det er noe med det å la seg selv leve og ha det kjekt selv om man ikke er i mål med et prosjekt man ønsker, enten man jobber med å ta en utdannelse eller finne en partner. (Og jeg tror man sender ut bedre signaler og det blir lettere å treffe noen dersom man slapper av, har det gøy og koser seg, enn om man sender ut desperate vibber. :p)

mirakel sa...

Karolina: Tusen takk! Og du ble den første til å kommentere, så du "vant". ;) Forresten er barnslig fint. Det betyr bare at man har kontakt med sitt indre barn, og det tror jeg ikke er så galt.

Lise: Tror du har veldig rett om dette med å sende ut signaler. Man har jo aldri så stor sjans som når man nettopp har truffet mr. Right.

Og, ja, dette rådet kan brukes til det meste. Både mann, barn, utdannelse, jobb og helse. ;)

Lise sa...

Helse? Kan du utdype den, jeg sliter med å se den.

mirakel sa...

Hvis du f.eks slanker deg, så må du kunne nyte livet samtidig. :) Ikke stort dypere enn det.

Lise sa...

Åja, sånn ja. Og at man ikke må glemme å leve livet selv om man blir syk. Det hjelper en ingen vei å bli selvmedlidende. – Se der, jeg klarte det. ;)

mirakel sa...

Applaus til deg, Lise. Den var mye finere enn den jeg kom på! ;)