Jeg kjørte forbi en skog i dag. Midt i skogen sto et tre som hadde tatt på seg høstfargene. Hun var strålende, glødende og fantastisk. Gul, oransje og rød. De andre var litt blasse og grønne.
Og jeg er helt sikker på at hun, den vakreste av de alle, følte seg overpyntet og ubehagelig annerledes enn de andre.
Litt sånn som når du kommer på fest i kjole, og alle de andre har på seg bukse.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Det er bedre å være overpyntet enn underpyntet.
Klem.
Det er jo såå fint når trærne pynter seg til fest på høsten! :-)
Jeg digger når folk sammenligner natur med mennesker, og setter det inn i sosiale sammenhenger. *skratte* :o)
Herlig sammenligning! Enig, liker ikke spes godt å ha tatt på gallakjole om andre kommer i bukser..
Du er så poetisk... sukk, du nydelig vesen!
*Løv*ly ;)
Thomas: Du har helt rett. Det føles ikke godt å komme inn i et rom fullt av kjoler, om man selv har tenkt olabukse og partytopp. ;)
Klem tilbake.
CamKarMir: Ja, det er helt nydelig! Jeg elsker høsten, faktisk.
Sorgenfri: Jeg klarer ikke å la være å fnise hver gang jeg ser en av de overpyntede trærne. Hehe!
Tornerose: Nope.. men som Thomas sier, så er det egentlig verre å være underpyntet. For min del handler det vel om at jeg ikke har lyst til å påkalle oppmerksomhet for hvordan jeg går kledd. ;)
Confiteor: Takk, nydelige jenta. :)
2barnOgKjøkken: Thank you! :D
Men hun er dog den fineste... :-)
Legg inn en kommentar