Da Gud bestemte seg for å lage meg, tenkte han nok mest på at vi trenger noen vanlige, normale (og kanskje litt kjedelige) mennesker i verden. Ikke alle kan være vitenskapsmenn eller filosofer, tenkte han. Så han ville lage en kvinne som ikke er særlig oppsiktsvekkende, en kvinne som bare er helt ok. Medium, plain, omtrent akkurat som en medium BigMac-meny med Cola.Jeg fikk høre at jeg burde jobbe med omsorg på barneskolen, og nå jobber jeg i et omsorgsyrke.
Jeg fikk høre at jeg var god i norsk, og nå skriver jeg en blogg.
Jeg er middels tykk, har kommunefarget hår og blå øyne.
Jeg kommer fra en familie på fem, og foreldrene mine er fortsatt gift.
Jeg har hatt medium store problemer i livet.
Favorittmaten min er pizza, og jeg spiser aldri frokost.
Jeg er redd for stor fart, høyder og insekter.
Jeg er avhengig av røyk.
Og jeg må alltid få 6-7 timers søvn om natten.
Jeg trøster meg med at jorden trenger sånne som meg også. Jeg skaper balanse. Alle kan ikke ta så stor plass, alle kan ikke finne opp maskiner, eller finne løsninger på spørsmål man har lurt på i flere år. Noen må faktisk gi rom til disse. Og jeg trives jo i mitt lille univers.
Jeg liker A4-livet mitt, jeg ville aldri ha reist fra det. Jeg drømmer ikke stort. Jeg blir glad av nyvasket sengetøy, regn mot ansiktet og lyden av fugler. Jeg trenger ikke mer enn et smil, litt latter og noen å snakke med. Noen ganger trenger jeg ikke annet enn meg selv.
Jeg vet ikke hva slike som meg kalles. Mennskefyll, kanskje. Akkurat som medium BigMac-meny med Cola kalles vomfyll.
Men noen ganger er det faktisk bare det man trenger.
17 kommentarer:
Ikke menneskefyll. Du og jeg er kanskje vanlige, med vanlige problemer og vanlig oppvekst, men du er langt fra plain og kjedelig! Tenk at for noen så er kanskje du den som de ser opp til, du er den som får til ting og den som mestrer alt? Mens for andre er du kanskje bare vomfyll. Men de har vi jo som regel ikke noe å gjøre med uansett :)
Glad i deg! (Just as you are :p)
Næmmen mirakel, du er da ikke vanlig! Vanlige mennesker skriver ikke så fint som du. (Egentlig tror jeg ikke det finnes vanlige mennesker.)
Selv ønsker jeg meg iblant en vanlig familie, selv om jeg aldri ville bytte bort den jeg har.
Æh, det er altså ingen sammenheng mellom setningene 2 og 3 ovenfor, det var ment som en kompliment! Klønete mandagskamikaze...
Nei men du må ikke tenke sånn om deg selv! Du er jo kjempefin og bringer masse livsmot og omsorg og vakre tanker til resten av verden.
Om det fins menneskefyllmennesker vet jeg ikke, men du er det hvertfall ikke!
Altså, du. Nå syns jeg du er litt fjollete. Du er slettes ikke fyll. Du rørte ved hjertet mitt mang en gang i Fredrikstad, og du har en viktig oppgave i jobben din nå. :) Du var i alle fall alltid viktig for meg. :)
For et fint innlegg.
Jeg tenker at det er bedre å ha små planer og glede seg over små ting enn å drømme om store ting og aldri glede seg over noe? Kanskje. Av og til må man satse, andre ganger er lykken akkurat der man er.
Hadde du vært fyll, hadde jeg ikke giddet å kommentere nå.
Da hadde jeg tenkt "hm. kjipt for henne", også hadde jeg sørfet videre.
I bloggverdenen er du iallefall ikke fyll, og da tviler jeg på at du er det sånn til vanlig, heller. For det skal godt gjøres å tyne noe bra ut av et balanse-liv.
(Posten var fin likevel.)
"Stillest vann har dypest grunn"
Kan ikke tenke meg noe mer slitsomt enn "spektakulære" mennesker - ofte ganske kjedelige når det skrapes litt på overflaten..
Tenk for en dybde og artikuleringsevne du besitter i forhold til for eksempel mange av disse fjollete stylistene som får mye medieoppmerksomhet..
Du er faktisk et menneske som gjennom dine reflesjonsevner og din uredde væremåte beriker hverdagen til mange av dine lesere.
Jeg vil takke deg for din modenhet, din generøsitet og for den elegante måten du tar plass i verden!
Nå er det vel slik at de fleste av oss ikke finner opp store ting, blir berømte eller er overjordisk vakre. Men vanlig? Hva er det?
Det jeg kan si om deg ut fra bloggen din er at du virker som et medmenneske som ser andre og som bryr deg. At du i tillegg greier å formidle dette til andre (bl.a. meg) er i grunn ganske spesielt. Det er i alle fall veldig fint.
Jeg har møtt endel mennesker på min vei her i livet, og du er absolutt ikke det jeg vil kalle kjedelig..
Selv om jeg aldri ville funnet på å plassere deg i plain-kategorien, så tror jeg at jeg skjønner hva du mener. :o)
Jeg tok en gang en test om hva slags bakverk jeg var (nattevakt, ja), og jeg ble et kneippbrød.
Det syntes jeg egentlig var litt fint.
Oi. Her var det mange kommentarer. Jeg prøver å svare til alle. Merker at det er littegrann touchy, dette her.. så vet ikke hvor mye jeg klarer å svare. :)
Confiteor: Tusen takk for de ordene. Det er hyggelig å høre det av deg som kjenner meg så godt.
Kamikaze: Jeg skjønte hva du mente. :)
Vel, du har kanskje rett i at ingen er vanlige. Men om det er noen som er i nærheten.. ja, da er det meg. ;) Men jeg setter pris på at du ikke ser slik på meg.
Frøken Makeløs: Tusen takk. Tusen, tusen takk! Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare, jeg.. :)
Heidimor: Takk, igjen. Det er godt å vite at man har berørt noen opp gjennom livet. Du vet at du betydde mye for meg også.
Frøken Skavlan: Jeg tenker som regel også sånn. Jeg er egentlig glad jeg setter pris på de små tingene, for de er der mye oftere enn de store. Men noen ganger skulle jeg vel ønske at jeg torde å drømme litt større.
Namaste: Kommentaren din gjorde meg litt målløs. Og det er egentlig ikke ofte jeg blir. Men, tusen takk. Den var vakker. :)
Dew Berry: Ja, hva er vanlig? Det som er vanlig for meg, er kanskje ikke det for andre.
Det at jeg ser andre, og at jeg kan formidle det, føles som noe normalt for meg.. noe jeg alltid har gjort. Derfor blir det kanskje ikke noe jeg setter pris på at jeg greier?
Selvisk: Det var veldig hyggelig å høre, og spesielt fra deg som jeg har møtt i det virkelige livet...
Sorgenfri: Kneippbrød (med to p'er.. det forundrer meg alltid) er jo noe nesten alle trenger. Og de fleste liker det. Så jeg skjønner hva du mener.
Jeg tror jeg ville blitt knekkebrød, gulost eller kneippbrød jeg også. ;)
Jeg har også funnet ut at jeg er et sånn menneske - og fordelen er at man ikke blir utyttet på samme måte som de som er veldig flinke til noe! Ingen spør meg om jeg vil repare bilen deres, jeg får aldri lov å fikse pcer, de fleste foretrekker å få klippet håret av noen andre enn meg - folk klarer seg stort sett uten min hjelp:) Jeg velger å se på det som positivt akkurat nå.
Hei, Hilde.
Sant at man ikke blir utnyttet, ja. Men jeg skulle gjerne ha hatt et talent for noe allikevel, kjenner jeg.
Klem :)
Men du vet, et talent kan komme enda det! Man kan finne noe man liker og er flink til (jada, jeg tenker litt på hekling og sånn. hehe) i voksen alder og.
Sånn utenom det så syns jeg vomfyll er ganske fint, som oftest. Big Mac er jo godt, og favoritten for mange. ;) Og sånn i bunn og grunn syns jeg du er unik som blir glad av sånne enkle, fine, hverdagslige ting..! Ja, å legge seg i nytt sengesett etter å ha dusja ER herlig! Tenk på de som IKKE gleder seg en hel dag til den opplevelsen, de går saktens glipp av noe. ;)
Jeg ser på meg selv som enkel og ukomplisert, men syns ikke jeg selv er kjedelig av den grunn. Jeg tror nemlig ikke veldig mange er spennende hele tiden, og når alt kommer til alt er vi nok ikke veldig ulike.
Alle bæsjer feks innimellom..! DET er rart å tenke på!! Tenk, det gjør til og med supermodeller og andre "spennende" folk. :D
Jeg kjente meg egentlig ganske igjen i beskrivelsen din, føler jeg er litt sånn. Men så tenker jeg, det er jammen bra nok er det ikke? Kanskje er vi ikke de mest smekre, ville eller sexy bertene, men så tar vi igjen på indre kvaliteter ;) På en måte trist at du tenker slik om deg selv også, for du er så aboslutt ikke menneskefyll- du er hjertefyll! Fordi du klarer å røre ved mennesker med alt du skriver og måten du er på..
Vær stolt over deg selv du mrs big mac :D Jeg liker kjempe godt big mac jeg :D
Hjerterdame: Du har helt rett. Kanskje jeg finner ut at jeg er utrolig god til å mekke biler en dag, hvem vet? Ellers burde jeg fokusere på det mer positive ved meg (for jeg vet at det er der!), men nå om dagen er jeg nok litt negativ. Jeg lover å være stolt av at jeg setter pris på de små tingene en annen gang. ;)
Tornerose: Du bør ikke kjenne deg igjen i denne beskrivelsen, syns jeg. Du virker absolutt ikke kjedelig.
Når det er sagt: tusen takk for at du kaller meg hjertefyll. Det var en fin måte å si det på. :)
Klem
Legg inn en kommentar