onsdag 19. mars 2008

Tilgivelse

Jeg har ikke ønsket å tilgi deg før nå. Jeg har vært bitter og sint, ikke spesiellt klar for å forstå hvorfor du handlet som du gjorde. Men så drypper det noen tanker ned innimellom. Summen av tankene gjør at jeg ønsker å tilgi. Jeg ønsker du skal vite at jeg er ferdig nå.

Først innså jeg at du virkelig elsket henne. Jeg innså at vi aldri hadde det du ønsket, og at et forhold kan være mye mer enn det vi var. Det var egentlig litt smertefullt å ta det innover seg. Jeg hadde opphøyet forholdet vårt til noe større enn det var, følelsene dine for meg som sterkere. Og jeg forsvarte meg selv ved å spøke om deg. Late som at du valgte henne fordi hun var manipulerende og utspekulert. At du falt inn i hennes klør, at du egentlig aldri hadde ønsket det. Og jeg latet som at du fortsatt elsket meg, og at du angret på valget ditt, men at du ikke kunne forlate noen du hadde gjort gravid. Jeg ønsket at du tenkte på meg, mintes det vi hadde, mens du savnet. At du satt med hus, forlovelse, tre barn og panikk. Men nå innså jeg at det ikke var slik. Du ble hos henne fordi du ønsket det. Du ble hos henne fordi du elsket henne.

Så begynte jeg å forstå. Jeg forsto hvordan det er å ønske noen så høyt. Så høyt at man svikter de rundt. Jeg forsto hvorfor du handlet som du gjorde, selv om jeg fortsatt skulle ønske du ville gjort ting annerledes. Men jeg skjønte at du begjærte henne. Så mye at du ikke klarte å huske på meg. Og at det derfor ble vanskelig for deg å være ærlig. Og jeg tenkte at jeg antagelig ville gjort det samme.

Og nå godtar jeg valgene dine. Jeg vil kanskje alltid kjenne et stikk i brystet når jeg tenker på tiden vår sammen, men jeg godtar at det gikk over. Du ga meg mye, og jeg ville ikke vært det foruten. Og at det ikke varte evig er helt greit. Jeg er glad livet mitt er som det er nå, og det ville ikke vært slik om vi hadde holdt sammen. Jeg trengte å være alene.

Så du skal vite at jeg tilgir deg. Jeg håper du får et godt liv, at du får alt det du har ønsket deg. Jeg håper du legger deg lykkelig om kvelden, og at du våkner lykkelig om morgenen. Jeg håper du aldri angrer på valget du tok, at du vet det var riktig.

Og jeg håper at du fortsatt leser her inne, slik at du vet alt dette.

En liten del av meg vil alltid elske deg. Men det er ikke feil, det er bare minner.

27 kommentarer:

Anonym sa...

God lesing!
Å tilgi frigjør først og fremst en selv. Å legge noe vekk og ikke bære byrdene lengere - gjør godt.
Men prosessen er ofte tøff og vond....

mirakel sa...

Takk for det, Randi.

Jeg tror det var på tide å legge vekk bitterheten. Den har til tider vært kvelende.

Det er så godt å ha skrevet det ned. Endelig!

Anonym sa...

Tøft gjort av deg. Det er vanskelig å ta det så langt at man kan si at man tilgir, at man forstår.

vibeke sa...

Bitterhet fører så lite godt med seg. Den gjør en bare til martyr, og det går bare ut over en selv. Det er vanskelig å forstå de valgene en annen person tar, særlig når man ønsker man kunne tatt valg sammen, og vært enig i valgene sammen. Det er ikke lett å tilgi da, men når man først gjør det, tror jeg man får det bedre med seg selv.
Det var en nydlig og tankevekkende post du skrev her.

Anonym sa...

Du har en fantastisk selvinnsikt, og en nydelig måte å skrive om det.
Fikk samme følelse av en post hos Frøken Skavlan i dag. Når man ikke kan la være å kjenne seg igjen, og selv om det er sånt man helst ikke vil tenke om seg selv, så virker det ikke så ille allikevel, bare menneskelig.

Anonym sa...

Fin post! Og i tråd med påskens budskap også vil jeg tro?

(altså, ikke budskapet om å komme seg på hytta, spise lammelår og drikke seg full da...det andre budskapet som vi ikke-religiøse strengt tatt blåser i.)

Men altså: Fin post!

Anonym sa...

Fint skrevet, veldig!

mirakel sa...

Emilie: Jeg tar ikke så lett på det, nei. Har tenkt lenge på om jeg ønsket å forstå/tilgi, og nå var jeg klar. Men det har tatt fryktelig lang tid!

Vibeke: Ja, jeg tenker også at jeg vil få det bedre etter å ha valgt å tilgi. Bitterheten har egentlig bare gjort meg til et dårligere menneske, et slikt menneske jeg ikke vil være. Men det er ikke enkelt å skulle tilgi, for man føler at man "gir seg", på en måte. Litt vanskelig å forklare...

Minneapolise: Nettop.. jeg liker ikke å innrømme alt jeg har tenkt, men så viser det egentlig bare at jeg er menneskelig. Det er allikevel godt å være litt ferdig, sånn at jeg kan være den jeg ønsker å være.

Hjorthen: Tusen takk! :) Og du har helt rett, dette er nok i tråd med påskens budskap. Hadde ikke tenkt over det selv, i grunn. Og lammelår og alkohol har jeg faktisk kost meg med i påsken, så det sier vel litt om min feiring. ;)

Linda Æm: Tusen, tusen takk. Det er hyggelig at folk liker dette,for det ble jo ganske personlig... :)

Anonym sa...

Utrolig bra skrevet!! Og utrolig bra gjort det du gjør/har gjort..

Tipper det må ha kostet en del, og at det har vært vanskelig. Likevel har du klart det. Du har stor grunn til å være stolt av deg selv og hva du har klart.. :-)

mirakel sa...

Takk for det, Ole K. :) Det har ikke vært lett å bestemme seg for dette, nei. Jeg har dyrket sinne og bitterhet ganske lenge. Men alt i alt føles det som en befrielse. Nå mangler jeg å tilgi en til, men det er jeg ikke helt klar for enda.. :p

Anonym sa...

Jeg burde ha lært litt av deg. Har litt vei å gå.. :-(

mirakel sa...

Men jeg har brukt to år på å komme dit.. så det er nok ikke så mye å lære av meg, sånn sett.

Jeg tror du kommer til det etterhvert, jeg. Ellers vil man ikke kunne åpne helt opp for andre, og det er vel ikke helt ønskelig..?

Anonym sa...

Wow... med unntak av det siste avsnittet er det som om jeg skulle skrevet det selv..

Anonym sa...

Sterkt og flott å lese synes jeg! All ære til deg som klarer å legge vekk bitterheten og tilgi, det er inspirerende for flere :-)

mirakel sa...

M: Hvis du kunne ha skrevet dette selv antar jeg du har tilgitt noen som betydde mye for deg. Gratulerer. :) Godt jobba!

Og jeg håper du ikke får inntrykk av at jeg fortsatt elsker han som en kjæreste, for da har jeg isåfall skrevet det litt feil. Jeg elsker det vi var, det han var, og den han fikk meg til å være. På en måte.. :)

Cat: Tusen takk. :) Jeg har fortsatt flere jeg skulle ha tilgitt.. men alt til sin tid. Dette var nok den viktigste for meg, nå kan jeg endelig gå helt videre..!

Anonym sa...

Neida, jeg forstod det ikke slik. Det er bare det at min eks var patologisk løgner som ikke gjorde noe annet enn å juge alle de 5 årene jeg kjente han. Derfor klarer jeg ikke å se noe vakkert ved forholdet vårt, og kunne vært foruten minnene. Men opplevelsen har også gjort meg mye sterkere og gjør at jeg setter mye mer pris på min nåværende kjæreste enn jeg tror jeg ville gjort hvis jeg ikke hadde vært sammen med eksen min... :)

Anonym sa...

Åh, som jeg unner deg dette! Nå ble jeg glad. Husker jo hvor langt nede du var. Slike innsikter sitter ofte laaangt inne og krever tårer, smerte og tenners gnissel i årevis før man klarer å sette et punktum.

Og så vil jeg bare si at jeg følger med på deg her, jeg savner de private innleggene dine, men henger fortsatt med:)

mirakel sa...

M: Jeg har også vært sammen med en løgner. Han har jeg nok enda ikke klart å tilgi.. men jeg forsøker å jobbe litt med det. Jeg klarer bare ikke å godta alle løgnene. Men som du sier, man lærer seg ihvertfall å sette pris på andre forhold. :) Fin tankegang.

Milkyway: Så koslig å se at du leser her! Jeg kan innimellom savne den gamle skrivingen min også, men ikke nok til at jeg greier å skrive på den måten. Liker denne bloggen bedre. :)

Du vet mye om hvor langt nede jeg var, ja.. og da blir det enda mer stas å vise at man har gått videre. Er jo ikke til å legge under en stol at jeg er ganske stolt av meg selv! :)

ellikken sa...

Åh, så godt å lese! Bruddet gjorde inntrykk på meg, og det er derfor veldig fint å se at du virkelig har gått videre.

Da blir alt så mye enklere :)

mirakel sa...

Du er så snill du, Ellikken. :) Fint å vite at du fortsatt er her. Har alltid hatt en litt ekstra godfølelse for deg!

Og ja.. nå blir alt mye lettere! Jeg merker det allerede..!

ellikken sa...

Ååååååååååååh! :smiler rundt:

(jada, bare måtte se om du hadde skrevet tilbake... hehe!)

Anonym sa...

Dette var nydelig, Mirakel... Virkelig rørende.

Så godt at du har kommet fram til dette, at du tilgir og forstår. Det gjør alt lettere for deg selv også, det er jeg sikker på.

Takk for at du deler av deg selv som du gjør. Du rører meg til tårer.

Esquil sa...

veldig fint skrevet og veldig riktig retning å velge :) vet ikke om jeg har lov til det, men ble litt stolt av deg :)

mirakel sa...

Ellikken: Selvsagt. Man må jo få svar på slike fine kommentarer!

Lothiane: Jeg har følt meg så fri etter at jeg skrev dette innlegget. Så jeg merker allerede at det hjelper.. :) Og du er jo så nydelig. Nesten mer lettrørt enn meg, tror jeg? *klem*

Esquil: Du har definitivt lov til å bli stolt av meg. Tusen takk..!

Hyggelig å ha deg litt tilbake igjen, da. Det er altfor lenge siden sist nå.

vibeke sa...

Jo, jeg skjønner det der du sier med å tilgi, og at det er som "å gi seg". Jeg har /har hatt det på samme måte. Ganske nylig. Og jeg tenker:hvorfor tilgir jeg. Det var den andre som kanskje skulle sagt unskyld til meg. Men jeg vet bare at å tilgi, det må jeg, ellers kommer jeg ikke videre.

2barnsMamman sa...

Hurra for Mirakel :)

Vet ikke om jeg har tilgitt min eks ;) men jeg unner ham jo å ha det bra der han er nå, så da har jeg kanskje det... Men det er lov å være sint på ham innimellom likevel :)

God helg!

mirakel sa...

Vibeke: Nettopp... jeg får det ikke godt med meg selv med mindre jeg kan tilgi. Akkurat nå jobber jeg med en del andre som skal tilgis, men det tar tid. Jeg sitter fortsatt med følelsen av at jeg taper, og at jeg sier det er greit at de såret meg. Og det er jeg ikke helt klar for...

2barnogkjøkken: Jeg er også sint på eksen min innimellom.. det er vel rimelig naturlig. Det viktigste er vel at vi tross alt ønsker de alt godt. Det er mer enn jeg gjorde for et år siden, for å si det slik. ;)