Oppskrift på det gode liv

My man, Rabbagst, har blogget i et halvt år nå. Seks måneder med jevnlig oppdatering og tankevekkende innlegg. Seks måneder med en blogg det helt tydelig ligger mye arbeid bak. Seks måneder med god inspirasjon for en jente på leting etter (nettopp) det gode liv.

Så, man tenker som så at dette må feires. Litt enkel morro, kanskje? Men han er seg selv lik, denne Rabbagast. For han inviterer ikke på en heidundranes fest, må dere tro. Neida. Han vil at vi skal reflektere over Det Gode Liv. Med andre ord: han vil sjekke om vi har lært noe av bloggen hans. Ehm. Prestasjonsangsten melder seg hos meg, ihvertfall.

Vel. Siden jeg beundrer denne mannen, så tar jeg utfordringen. Jeg syns absolutt han fortjener det.

----------

Jeg har vært klar over oppgaven i hele dag. Hele dagen har faktisk gått med på å legge merke til når jeg kjenner et snev av hverdagslykke. Egentlig ganske lærerikt.

På jobb i dag har jeg møtt mange, mange, mange klienter. Det har vært en sånn dag. En herlig, utadvendt, vi-smiler-med-hele-kroppen-dag. Jeg har vært i godt humør, og det samme har klientene. Og for hvert smil jeg så, kjente jeg lykken i kroppen. Jeg liker å få andre til å le, og jeg liker å få inntrykk av at jeg betyr noe.

Noen har kommentert at jeg ser pen ut i dag. Det er antagelig fordi jeg har brukt hårbånd, men jeg tar det til meg allikevel. Det ga meg en ganske sterk lykkefølelse, faktisk. Og et sleskt glis, selvsagt. Så det er tydelig at jeg blir lykkelig av tilbakemeldinger. Jeg blir lykkelig av å bli likt, godtatt og... ja, elsket. Klisjè.

Jeg har tatt noen utfordringer i dag også. Jeg tok noen telefoner som jeg grudde meg til, og jeg snekret sammen et brev som jeg følte var vanskelig å formulere. Og jeg mestret det. Jeg får tilnærmet lykkerus av å greie noe som jeg i utgangspunktet ikke likte å gjøre.

Også har jeg kost meg i mitt eget selskap i dag. I all stillhet har jeg lest "Zahir" av Paulo Coelho for andre gang. Jeg har vært lykkelig over å se min egen fremgang (jeg skjønner så mye mer av boken nå), og jeg har vært lykkelig over å lese om det som er større enn oss. Paulo Coelho appelerer til åndeligheten min. Og ingenting gjør meg mer lykkelig enn å være i kontakt med sjelen.

Det er så mye annet som har gjort meg lykkelig i dag. For Det Gode Liv leves nå. Jeg lever på hverdagslykke og åndelighet hver eneste dag. Jeg må bare ha øynene åpne for det.


----------

Sånn. Da gratulerer jeg deg enda en gang med 6-måneders-dagen, mr. Rabbagast. Håper du har fått igjen for strevet du har lagt i bloggen i disse månedene.

:) <--- dette er første smiley jeg har brukt i et innlegg i bloggen. Ta det som en gave.