Følsom fredag

Fredag er den mest ambivalente dagen i uka.

Mens jeg er på jobb tenker jeg konstant på at det snart er fri, og på hvor mye jeg gleder meg til helg. Jeg går igjennom helgens planer i hodet, og koser meg med tanken på å kunne sove lenge dagen etter. Jeg tenker på alle kaffekoppene jeg skal ta om morgenen, på det kjølige og gode rommet jeg skal sove i, på alt det nyttige jeg skal få gjort (som regel vaske et eller annet) og hvor mye jeg skal sette pris på meg selv og tiden jeg har alene. Og, vips, så finner jeg meg selv på vei uten døra. Jeg roper blidt "god helg" til min kollega, og plutselig er jeg ikke klar for helg allikevel.

Brått sliter jeg med å legge fra meg jobben. Husket jeg å...? Var det feil å si...? Spørsmålene surrer, og jeg teller dager til jeg kan dra tilbake. Jeg tenker på alt jeg ikke rakk, og det er rett før jeg snur tvert. I tillegg kommer skrekktanken om at helgen ikke skal bli like bra som jeg har tenkt. Jeg begynner å stresse med planene jeg har lagt, og (gud forby) alle planene jeg ikke har lagt. Jeg er livredd for å bli ensom, og tenker med gru på muligheten for en lørdagskveld helt for meg selv. Vaskingen virker uoverkommelig, og jeg forbanner meg selv for å ha utsatt det helt til helgen.

Som de fleste vet kommer alle geniale tanker rett før man sovner. For et øyeblikk siden forsøkte jeg forgjeves å ta en liten høneblund. Høneblunder er min spesialitet, og det pleier sjelden å være noe problem å sovne. Oppskriften er en liten halv time med kabal på mobilen. Jeg blir like trøtt som et barn. I stedet for den nydelige søvenen jeg hadde planlagt, lå jeg og tenkte på alt som har skjedd denne uka. Jeg gikk igjennom små seire, små tap og små øyeblikk av glede/sinne/oppgitthet. Jeg gikk generelt igjennom alle følelsene jeg har hatt. Siden jeg er en jente med følelsene utenpå kroppen er det altså en hel del å gå igjennom. Det ble dermed ingen blund i det hele tatt, og nå sitter jeg altså her og skriver. Med et lite håp om at det hjelper å "skrive det ut".

Hvorfor blir aldri fredagen slik jeg har tenkt? Hvorfor ender jeg opp med å stresse, når det jeg har planlagt er å avstresse? Er det noen som har gode tips for å unngå slike fredager?

Avslutter med å fortelle at jeg skal ha besøk av Mamma, Pappa og Lillebror i helgen. Det er forsåvidt god nok grunn til å stresse. Foreløpig har jeg vasket en maskin med sengetøy, og har vel bare fire maskiner igjen. Jeg mangler å vaske/tørke støv, samt gjøre det generelt mer respektabelt her. Jeg vil de skal vite at de har en ok datter, tross dårlig økonomisk sans, hybelkaniner og berg-og-dalbane-følelsesliv.

Til dere som har påskeferie fra i dag:




God påske!