torsdag 5. juni 2008

Å ikke orke spill

Jeg har tidligere skrevet om Singelspillet. Kort oppsummert er singelspillet det spillet vi single spiller når vi har lyst til å sjarmere en annen. Det er hundrevis av regler, og egentlig ganske slitsomt. Og jeg har i grunn aldri lykkes helt. Helsike, jeg vant ikke en gang Ungkaren.

Vel. For tiden er det sommer og sol, og kroppen blir automatisk veldig klar for en sommerflørt. Jeg understreker ordet sommerflørt. Jeg er ikke ute etter noe langvarig forhold akkurat nå. Min plan er å ha en svært enslig sommer, med opptil flere flørter. Det er ingen vits i å kaste bort mine vakreste år på bare en mann, tenker jeg. Man må dele godene, vet dere. Så kan jeg heller ha en fin kar i sofaen til vinteren igjen. Det er en fin plan.

Og i helgen møtte jeg en som kunne kvalifisert seg som sommerflørt. Han var brun, kjekk, morsom, snill, lett å prate med og håndverker. Han trodde på at jeg var sexolog, og ga meg dermed akkurat den selvtilliten jeg trengte. Så jeg var meg selv. Brautende, vulgær og hysterisk morsom. Syns jeg, ihvertfall. Og jeg fikk god respons. Han ga komplimenter, holdt meg i hånden og han spanderte taxi hjem.

Og på søndag fikk jeg den første meldingen. Det er her spillingen min begynner. Jeg forsøkte virkelig alt jeg kunne å bare være meg selv. Virkelig! Men plutselig satt jeg atter en gang og tolket både utgående og inngående meldinger. Jeg slettet utropstegn og andre tegn på at jeg var desperat, samtidig som jeg forsøkte å være akkurat nok interessert. Jeg fikk sommerfugler i magen av det han skrev, og forsøkte å skrive sommerfuglmeldinger tilbake. Onsdag lot jeg meg selv skrive en intetsigende melding, og vi skrev litt frem og tilbake. Og jeg brukte halve "One Tree Hill" på å formulere meg.

Og jeg merker at jeg holder på å spy. Jeg er drittlei av å tolke, jeg er drittlei av å analysere. Det kan da umulig være så krevende å finne en liten flørt? Det kan da umulig være så farlig om jeg er meg selv? Venninnene mine mente på at spillet var en del av spenningen, og at det tydet på at jeg ikke var klar for noen flørt når jeg ikke orket det. Jeg tror kanskje ikke det. Jeg tror jeg er 200% klar for en flørt, men at jeg rett og slett ikke orker å spille et spill jeg aldri kan vinne.

Jeg har alltid sagt at jeg er en av de som viser hvem jeg er, at de må ta det de får. "De må ta hele pakka", har jeg sagt. Men nå har jeg jo vært singel i årevis, og det tyder på at det ikke fungerer å vise frem hele pakka. Det kan hende det er lurt å holde noe tilbake, å bare vise hele meg etter at han er fanget. Eller noe slik.

Så nå er jeg ufrivillig fanget i et spill jeg ikke greier å komme ut av. De eneste jeg ikke spiller til er de jeg har hatt kontakt med lenge, og som kjenner meg godt. De blir nok ikke skremt av meg nå, siden vi har kjent hverandre lenge. Men de nye bekjentskapene må altså gjennom voldsomme analyser og vurderinger. Og da mister jeg lysten på alt sammen, og alt renner bort i sanden (som det så treffende heter).

Og jeg benytter min plass i bloggverden til følgende:

Hva er deres regler?

Hva er desperat? Hva er uinteressert? Hva er akkurat passe?

12 kommentarer:

Esquil sa...

akkurat passe var sånn som askepott i ungkaren. hun virket interessert, men ikke så intenst at man fikk bakoversveis, og komplimentene ble avlevert på en selvsikker måte som signaliserte selvtillit.

Anonym sa...

Jeg var singel i tre år før jeg ble sammen med min nåværende samboer. Jeg nektet å gå på kompromiss med meg selv. Den jeg skal tilbringe resten av livet med skal pent like meg akkurat slik jeg er, og velge å være sammen med meg selv om de vet alt om meg. Tenkte jeg.

Og det tok tre år, men det var verdt det. Typen er den perfekte mann som synes alt jeg gjør er uendelig søtt, selv når jeg kjefter på han og forteller han for en dust han er (noe som ikke skjer så ofte, men greit å vite at jeg kan friike ut hvis det trengs)

Så mitt råd er å bare være deg selv. Klisje:) Men hvis det bare er en flørt du er ute etter er det vel ikke så farlig med det. Spar 'vær deg selv' til en du virkelig liker og vil være sammen med i lengre tid.

mirakel sa...

Esquil: Da funker det å være seg selv. Du er en av de jeg føler meg trygg på, og som jeg ikke spiller med. Hm.. :)

M: Litt krav må man nok ha, selv med en sommerflørt. Jeg leser Tracy Cox' "Hot Love" nå. Hun mener man skal skrive ned kravene sine, slik at man er mer bevisst på hva man ønsker.

Merker vel at jeg heller dropper flørter enn å spille akkurat nå. Kanskje vennene mine har rett i at jeg ikke er klar for noenting av kjærlighetsslaget nå.

Og du er heldig som har en mann som godtar deg som du er. Det er sånn jeg skal ha det en gang også. :)

Anonym sa...

Kjempevanskelig å svare på, for jeg er omtrent som deg... jeg synes også det er vanskelig å følge regler og vet aldri helt hvordan det egentlig skal gjøres. Så jeg har ikke noe råd, annet enn at jeg mener at det å være seg selv er en veldig fint ting som jeg håper du klarer holde på!

Du er forresten tagget om du har lyst. :)

Anonym sa...

*gremmes*

fin ting, skulle det stå

Anonym sa...

Jeg er en dårlig sjekker. Jeg klinet med Mr. Jackson etter å ha tvunget ham med til køys da jeg var en full fjortis. «Nå skal vi være sammen!» sa jeg. «WFM!» sa Mr. Jackson. Dette singel-flørte-land er meg noe fremmede greier....

mirakel sa...

Lothiane: Men hvordan gjorde du og Mark det? Hvem tok kontakt først? Hvordan var det når dere hadde hatt deres første "date"? Tok du initiativ, eller var det opp til han hele tiden?

Som du ser har jeg mange spørsmål.. og det er mer der det kommer fra. Hm. Om du ikke føler for å svare på dem, så ignorer meg. Jeg er bare lærevillig. ;)

Og tusen takk for tagging! Spennende..!

Virrvarr: Men det funket tydeligvis. Hm. Tror det fungerer best når man er fjortiss, dog. :) Eller kanskje det er slik jeg skal prøve på nestemann. :p

Anonym sa...

Hehe... vel, han fant jo meg da. Han har smuglest norske blogger i lang tid. Så fant han ut at han ville sende meg en epost... som ble sendt til en konto jeg stort sett glemmer at jeg har, så jeg fant den først 3 måneder etterpå.

Vår første "date" var per telefon (etter å ha mailet noen uker)... og den varte i fem timer. :)

Jeg tror vi var omtrent like frampå begge to, egentlig. Litt usikker, det hele gikk relativt rolig for seg ettersom avstanden er som den er. Vi fant bare tonen og da tenkte i hvert fall ikke jeg på regler og sånt.

Jo, og så drev han ikke med sånt teit sexprat... det var deilig å ta ting i rett rekkefølge. Det er jo stort sett omvendt, virker som menn på nett helst skal sikre seg sex før de har møtt dama. ;)

Hilde sa...

I min singelperiode fant jeg ut at de gangen jeg var helt meg selv, ikke analyserte og ikke brukte en evighet på å formulere den beste meldingen, var jeg heller rett og slett ikke interesert overhodet!

Anonym sa...

Jeg kan ikke annet enn å komme med et lite hertesukk selv, for jeg misliker også sterkt dette spillet.. jeg er ræva dårlig på å tolke.. tolker jeg at han er interrrsert, kan man vedde på det er motsatt. Jeg datet en gutt som jeg hadde mye kontakt med på nettet i forkant og underveis. Tonen var flørtete og interresert fra begge sider. Jeg går og tror han er interresert, men etter en lang stund så er han nå ikke det. Jeg måtte bare spørre til slutt, måtte stikke hull på boblen. Jeg er nok en av dem som er dårlig på å ta hintet, eller gi opp,forjeg har alltids litt optimisme på at ting retter seg, kanskje fordi jeg så gjerne vil siden jeg har begynt å bli glad i personen.

Men sånn gikk det ikke. Ogdet irriterer mg i etterkant at jeg tillatte meg selv så lenge å kjempe for han..

En ting er sikkert. det man ikke kan få, vil man ha.. og motsatt.. nok en regel i dette spillet.

Men igjen, sukk og stønn over dette spillet "interrersert men ikke for mye"- spillet. Skjønner ikke egentli hvorfor man ikke kan skrive akkurat det man vil på sms.. om han blir skremt så er det dumt, men samtidig kanskje helt feil type for en? og neppe gjensidig.Dermed like greit å kaste dem på dør;)

Jeg har også en tendens til å dumpe borti menn som ikke vil binde seg.. yey... toppers.. men flørte kan dem, og late som det kommer til å snu..og holde en på linpinen akkurat så lenge at man blir møkkforelska.. så sitter man igjen der skuffet og tårevåt.

Med eksen min så var det ikke dette spillet. Det var så herlig. Vi sa akkurat hva vi følte fra følrste stund. Det er sånn det skulle vært...Håper jeg kan oppleve det igjen.

Jeg har heller ikke peil på ;
- hvor fort man skal treffes igjen etter første date?
- om man skal sende sms rett etterpå og i tilfelle hvor ivrig man skal være?
- skal man bytte på å ta initiativ?

Vi er alle livredde for å virke for interreserte..

Nei, mamma sier til meg; du må ha en fyr som er gal etter deg.. føler du ikke han er det, så kanskje det er verdt å la vær? Og føler du deg ikke gal etter han, så kanskje kutte ut da også. Rett og slett. Sender en klem jeg, vi får holde sammen i dette opplegget.. hang in there;)

Frøken Makeløs sa...

Leter du etter en flørt må du nok kanskje finne deg i å følge noen regler. Leter du etter mannen i ditt liv burde det være mer enn nok å være deg selv.

Det er min erfaring hvertfall :-)

mirakel sa...

Lothiane: Det virker som det funket å ta det rolig for dere, da!

Og at man ikke skal gi bort melka før han har tatt kua, eller noe slikt. ;)

Hilde: Jasså? Kanskje det kan måles på den måten, ja..? For min del er det mer at jeg er trygg på vedkommende, og har ingenting med interesse å gjøre... men kjekt å tenke over neste gang!

Tornerose: Du er så uendelig herlig! Har funnet ut at du nok kunne skrevet et innlegg om dette selv. Dessverre har jeg ikke fått noen fasit på spørsmålene jeg stilte. Det ser ut til at vi bare må leve i fortvilelsen...

Frøken Makeløs: Fin måte å tenke på. Bare synd at det betyr at jeg må spille som fy denne sommeren. Men man vet jo aldri.. Kanskje jeg treffer noen som jeg instinktivt merker at takler meg sånn jeg er. Det hadde ikke vært dumt.