Egentlig vet jeg at jeg ikke burde skrive dette innlegget. Til det er jeg for følsom akkurat nå. Jeg er så utrolig forbanna, og jeg er så ufattelig såret.
Men jeg skriver allikevel. Om bitterheten siver igjennom, om jeg virker smålig og ekkel, så gjør det ingenting.
Du skuffer meg.
I dag har jeg forstått at vi ikke lenger er venner. Det er trist å innse at et mangeårig vennskap ikke var verdt mer enn dette, men det overrasker meg egentlig ikke så mye. Du tok valget for lenge siden, jeg har bare ikke innsett det før nå.
Men det gjør litt vondt allikevel.
Vi hadde et godt vennskap. Det var meg og deg, latteren og samtalen på rommet. Noen ganger var vi stille, du var en av de jeg taklet det sammen med. Jeg lot deg sove hos meg når du var trist, og du kom til meg når jeg var syk. Det var liksom oss to, kanskje oss to mer enn andre.
Det er ekkelt å se at du tråkker på det, slik som du gjør nå. Det er ikke slik den jeg kjente før ville gjort det. Hun ville ha snakket med meg, forsøkt å få meg til å forstå. Hun ville ha vært trist selv, og ihvertfall ikke latt som ingenting. Kanskje hadde hun kommet med unnskyldninger, forhåpentligvis ville hun ikke ha kommet med dumme.
Jeg tror ikke hun ville valgt meg bort, faktisk. Og jeg tror hun ville ha forstått sviket jeg opplever.
Men du er ikke henne lenger.
Vel. Jeg orker ikke dvele mer ved det.
Ta vare på deg selv.
tirsdag 1. april 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
13 kommentarer:
Det er vondt når vennskap ender, vondt når man innser det, vondt når det ikke er sånn som det var. Det er ikke alltid forandring fryder...I mellomtiden håper jeg du tar vare på deg selv...
:)
Hei, Frøken Skavlan.
Ja, det er vondt. Samtidig har vi ikke vært ordentlige venner på lenge, så jeg er litt overrasket over at jeg reagerer slik. Men det hjalp å skrive det ned, faktisk.
Natta! :)
Det er klart man sørger over det gode som har vært. *stor klem*
Huff... jeg skjønner hva du reagerer på, jeg så det også..
Sender deg masse medfølelse. Jeg gikk gjennom det samme i fjor. En nær og god venninne som plutselig snudde helt. Veldig vondt når de du tror vil kunne ta opp ting med deg eller ha forståelse ikke gjør det og heller forsvinner.
Oj.. Huff da! Samtidig som det lite som er verre enn dårlige gode venner. Kjipt å miste en - men kanskje får du snart en ny. :-)
Vondt å oppleve sånt! Merkelig når dere har vært så nære... men ting skjer, folk endrer seg og noen ganger virker det bare helt uforståelig. Det er vondt å bli sittende igjen uten å få forklaring.
*klem*
Det er så fælt det, når de man trodde var gode venner svikter, ikke stiller opp, ikke er den gode vennen lenger.
Jeg skjønner hva du mener, og hadde en teit opplevelse på dette selv denne uka. Håper det går bedre med deg nå!
Kjære mirakuløse dame,
jeg leser at dette klarer du
jeg leser at du er trist
jeg leser at du er skuffet
og jeg blir trist med deg
Godt at du føler at vi alle er her for hverandre - noen som tar imot en utblåsing, - noen speil her og der, noen som trøster, noen som forstår.
Men skuffelsen, - den blir.
Klem til deg.
Lin: Ja, det er vel naturlig. Ellers har det jo ikke vært noe viktig...
Confiteor: Det er godt det ikke bare er jeg som overreagerer.. :p
Camkarmir: Ja, det er trist når folk ikke viser seg å være som man tror. Men det er vel noe man skal lære av slikt også, tror jeg. Jeg har ihvertfall lært at jeg aldri skal gjøre slike ting selv.
Ulme: Kanskje det er slik at man får en ny venn når man mister en? Det hadde vært litt fint. :)
Lothiane: Det er veldig trist å miste noen som har betydd så mye. Men jeg forstår hva som har skjedd, tror jeg. Og jeg har heldigvis andre gode venner.. det hjelper jo litt, selv om ingen er henne. :)
Jorunn: Takk for historien. :) Den viser jo hvor vanskelig vennskap kan være. Det er ikke slik man skal ta så lett på, syns jeg.
Cat: Håper det går bedre med deg også nå, da! Venner kan være like vanskelig som kjærester, det..
Tonita: Tusen takk for fine ord. :) Jeg er glad jeg kan bruke bloggen min som alt det du beskriver. Dere er verdifulle for meg. :)
kjenner meg igjen.. har selv opplevd slikt... fikk en mail en gang, fritt etter hukommelsen nå..: noen venner har man hele livet, andre mister man underveis, kanskje det er slik at noen kommer inn i livet pga en årsak, og når denne "årsaken" er unnagjort, forsvinner de ut at ditt liv! Fokuser da på de positive tingene du fikk ut av dette vennskapet, og la deg ikke bli engstelig for å inngå nye. husker desverre ikke hele, men den var fin. Sånn er livet, noen mennesker har man alltid med seg, mens andre kommer innom for en periode.. Håper i allefall du klarer å huske på de gode tingene med dette vennskapet, og det er naturlig at man gjennomgår en slags "sorgfase" når et vennskap ender! Sånn er det bare!! Lykke til!!
Legg inn en kommentar