mandag 14. januar 2008

Jeg trenger et helt hjerte...

... og enda setter jeg følelsene i sving for en jeg ikke kan få.

Den naive delen av meg mener at det er verdt forsøket. Hun sier at jeg ikke kan forhindre Ekte Kjærlighet, og at det som er ment til å skje, vil skje. Hun bruker store bokstaver på de viktigste ordene, og smiler av minnene hun har fra sist.

Når hun vil overbevise meg snakker hun om at jeg aldri vil treffe Den Rette dersom jeg ikke tar sjanser. Jeg kan ikke forvente at Han kommer ruslende inn døren, mener hun. Jeg må rett og slett ta sjansen på å bli såret.

Den mer erfarne delen av meg synes jeg kan finne en annen. Verden er full av mannfolk, og han er neppe så spesiell, mener hun. Dessuten er han antagelig bare ute etter èn ting.

Hun hvisker om knuste drømmer og pinlig stillhet. Og når hun ikke blir hørt snakker hun om hvordan det blir å ta avskjed. Hun vil at jeg skal huske hvordan det var sist.

Hun er ganske påståelig på at det er dumt å kaste bort følelser på en du aldri kan få.

-

Til helgen er han her. Nå er det for sent å snu.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ta en sjanse nå og da, men ikke lek for lenge. Og ikke glem å puste.

mirakel sa...

Du har tydeligvis litt erfaring, emilie. Jeg har tatt sjanser tidligere, og da lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle gjøre det igjen. Det er vel i grunn et bevis på at man med tiden glemmer viktige leveregler. ;)

Vi får se hvordan dette går. Jeg klarer ihvertfall ikke å holde igjen.

Anonym sa...

Man lærer så lenge man lever. Og jeg mener nå det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke gjorde. Men litt forsiktig kan man jo være. Kos deg og lykke til! :)

Anonym sa...

Når du har kommet til punktet der du ikke klarer å holde igjen, så er det bare å hoppe i det helhjertet... er det ikke? :)

Så spennende... men vondt når det er en du mener du ikke kan få. Håper du tar feil der.

Det er en innmari fin post, jeg kjenner meg sånn igjen i måten du beskriver de ulike delene av deg selv. :)

Jeg skulle ønske jeg hørte mest på den erfarne delen av meg, men det ender som oftest med at den naive delen får overtaket. Kanskje derfor jeg ender opp så skuffet innimellom?

Lykke til, Mirakel! Jeg ønsker deg alt godt. :)