onsdag 7. november 2007

En beiler

For en tid tilbake møtte jeg en hyggelig mann på et kurs. Han spurte om telefonnummeret mitt, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei, enda jeg visste han ikke var min type mannfolk.

I ettertid har vi sendt noen meldinger, og det endte med følgende meldingsrekke:

Han: "Har du lyst til å ta en tur på cafè en dag? Var så koslig å snakke med deg."
Jeg: "Det var fint å prate med deg også. Er litt usikker i forhold til å skulle møtes igjen, egentlig. Tror jeg vil la være å møte noen mannfolk på en stund. Håper det går greit?"
Han: "Nei, det er ikke greit. Fikk et positivt inntrykk av deg. En klok jente, og vakker er du også. Har du noen kommentarer til dette?"
Jeg: "Min kommentar er vel takk. Du er en fin fyr, men jeg mener fortsatt jeg har behov for å fokusere på meg selv om dagen. Beklager det!"
Han: "Jeg forstår det. Da fikk jeg sagt det jeg hadde på hjertet, ihvertfall. Gi et pip hvis du endrer mening eller trenger hjelp med noe."

Jeg vet ikke hvem som bør være mest flau. Jeg, som bruker alle klisjèer jeg kan komme på, eller han, som ikke godtar et nei for et nei?

16 kommentarer:

Frøken Makeløs sa...

Du skal hvertfall ikke være flau! Du ga han beskjed på en fin måte at du ikke var interessert, og til tross for dette ville han gi deg et kompliment. Det sier en hel masse om hvor stort inntrykk du har gjort på denne fyren - ta det til deg! :-)

mirakel sa...

Frøken Makeløs: Jeg følte jeg svarte kjempe dårlig, jeg! Og du slår meg som en som kan dette litt bedre.. har du noen tips til hvordan jeg kunne svart? Syns slikt er vanskelig.

care sa...

Var det helt uaktuelt å møte han?

mirakel sa...

Hei, Care. :)

Jeg syns det er unødvendig å gi feil signaler, noe jeg føler det ville blitt om jeg hadde møtt han. Da hadde jeg på en måte gitt signal om at jeg ville noe mer, og det ville jeg jo ikke. Men som en venn kunne han vært en hyggelig kar å møte...

vibeke sa...

Helt ærlig? OK - du kunne egentlig latt være å gi ham nummeret. Du var ikke interessert. Dessverre for deg så var han interessert. Om du skal være flau? Nei, egentlig ikke. Men som du sier har over: "Det er unødvendig å gi feil signaler". Det var i utgangspunktet et feil signal å gi ham nummeret. Synes jeg.

Sorgenfri sa...

Du er i alle fall heldig som lever i en tid hvor man kan ta dette på sms, i stedet for en telefonsamtale. *knise*

Hanne sa...

Litt dårlig av han å ikke ta nei for nei egentlig :S

Frøken Makeløs sa...

Hehe, hva da - å dumpe menn? Joda, der har jeg store talenter :-)

Jeg syns helt ærlig at du svarte han veldig fint. Beviset på det er jo både at han ikke ble såret (tvert i mot fulgte han opp med å gi deg et kompliment!) og at du klarte å kommunisere tydelig at du ikke ønsket å møte han.

I min verden er det de to kriteriene som skal til for en vellykket dumping. Men det er klart, som Vibeke sier her, at man skal jo ikke egentlig gi bort tlf nr sitt til menn man ikke er interessert i :-)

mirakel sa...

Vibeke: Kudos til den som greier å si nei. Jeg hadde ikke sjans. :) Han ba om det så kjapt at jeg ikke var forberedt, så da stotret jeg det bare frem.

Sorgenfri: Ja, herlighet. Tenk deg den tiden man bare hadde hjemmetelefon UTEN nummerviser!

Hanne: Hehe. Kjekt å få komplimenter, men det ble litt ubehagelig...

Frøken Makeløs: Jeg tror du generelt har talent i faget menn. ;) Ta det som et kompliment.

Jeg syns at jeg var for vag og diffus, jeg.. men det var sikkert greit nok, da. :)

Som jeg skrev til Vibeke - all ros til den som greier å si nei når folk spør om nummeret. Èn ting er å si nei når man er på byen, men edru, en helt vanlig hverdagskveld? Jeg hadde ikke sjans. :)

Anonym sa...

Fikk du ikke bedre selvtillit av at han både spurte etter nr, og reagerte så pent på avvisninga? :)

Synes det er utrolig at du greide avvise han så fint og jeg... Hadde ikke jeg greid... Hehe

Men jeg kjenner følelsen av bittelitt savn komme, når jeg tenker tilbake på da vi var på sjekker'n.... :P

Cam

Anonym sa...

Det var jo en koselig kommentar, da :)

Anonym sa...

Vel, jeg synes han sa relativt fort lei sammenlignet med et par ubrukelige eksemplarer jeg traff på i mine singeldager....

Men ærlig talt: Jeg synes du sa fra på en pen måte og var åpen og ærlig mot ham! En avvisning er aldri lett å ta, og du får kanskje nesten bare ta det som et kompliment at han ikke ville gi seg så lett når han hadde fått et godt inntrykk? Hvem vet, kanskje dere ender opp med å ha kontakt som venner uten press om noe mer :-)

Gretten sa...

Han er en sann gentlemann, hverken mer eller mindre. Han har ingenting å bli flau over - en smule standhaftighet skal man ikke forakte.

Det er jo intet annet enn en kompliment at han ikke tar nei for et nei og at han vil si hvor vakker du er.

Kvinnfolk...... ;)

mirakel sa...

Cam: Joda, det var hyggelig å få et kompliment.. Jeg setter pris på det, altså. Men jeg syns det var en litt merkelig setting også. De fleste pleier å ta avvisninger med en gang, liksom.

Og singellivet er fint, ja.. men det er ytterst sjelden jeg har beilere, altså. ;)

Emilie: Joda, det var jo det...

Cat: Åh.. kanskje du skulle blogget om noen av de som ikke ga seg? Det tror jeg er en god historie. ;) Ihvertfall for oss single som ikke er helt vant til slike ting.

Gretten: Hehe! Så du beundrer fyren. :) Joda, han skal ha for at han ga fine komplimenter. Men jeg tror ikke at noen kan overtale en dame til å ville date når de i utgangspunktet ikke vil. Ser derfor ikke heeelt poenget med å være standhaftig. ;) Men, then again, det finnes antagelig damer som vil bli jaktet på.

Gretten sa...

Han overså et nei så vidt jeg kan skjønne. Det kan da vel ikke være så ille?

Dessuten er du for ung til å syte og klage som en bitter og kynisk jente i 30-årene ;)

God helg!

mirakel sa...

Neida, det er ikke så ille. Herlighet, fyren skal ha for at han tør. Det skrev jeg til han også.. at jeg syns han er tøff som tør. :)

Høres jeg bitter og kynisk ut, altså? Hm. Må være fordi jeg har erfaring som en 30-åring, tenker jeg. *skryte*

God helg, ja!