Blogging

Blogging er sannelig i vinden om dagen.

Etter en rask runde på internett har jeg lagt merke til at omtrent alle har en blogg nå. Selv har jeg hatt inntrykk av at jeg er den eneste av mine venner som skriver, med unntak av noen få. Dette kan jo ikke stemme, da det finnes altfor mange anonyme der ute. Disse anonyme må jo også leve et liv utenfor dataskjermen, og jeg antar at enkelte av de livene er i nærheten av meg.

Vi har mange ulike steder vi kan velge å skrive på. Jeg har vært både her og der, og har skrevet på nettet i seks år nå.

Min søster har begynt å skrive på VGBlogg. Selv vurderte jeg aldri det alternativet. Det føltes for uoversiktlig og... avisete. Nå ser det ut til at hun trives godt der, og at det er relativt enkelt å komme inn i varmen. Hun har fått mer kommentarer på ett innlegg enn jeg har fått i denne bloggen til sammen. Og jeg ser at det er et godt og tett samfunn der. Det kan minne en del om EnjoyDiary.

Jeg var på EnjoyDiary i ett år, og der trivdes jeg godt. Det var et nært samfunn. Enkelte ganger kanskje for nært. Etter grenseløs irritasjon på sjefen der inne flyttet jeg over til LiveJournal. Jeg hadde en konto der fra før, men den var preget av lite og meget sporadiske innlegg. Da jeg flyttet over fra EnjoyDiary trengte jeg å starte på nytt, og opprettet dermed en ny konto. Der har jeg vært siden september 2006. Det er fint på LiveJournal, egentlig. Forholdsvis stort, men jeg har en hyggelig vennegjeng der inne. Jeg skriver kun privat, og er ganske skeptisk til hvem jeg gir tilgang. Tanken er at jeg skal kunne skrive uten å bekymre meg om at folk fra jobben og lignende leser. Der er jeg 90% åpen, og det kjennes befriende. Jeg trenger et slikt sted.

I tillegg til å skrive på LiveJournal skriver jeg nå også her på Blogspot. Det føles ikke som om jeg er medlem av et samfunn her, ikke slik som EnjoyDiary og LiveJournal (og VGBlogg?). Nå kan det være fordi jeg er fersk og ikke har kommet helt inn i dette enda, men det er nettop dette som kjennes riktig ut for meg. Jeg trenger et sted jeg bare kan skrive, få kommentarer og lese hos folk. Ingen samvittighet eller forpliktelser. Jeg er ikke naiv (?), og jeg er fullt klar over at det også er konflikter på denne siden av nettet. Jeg har lest en stund hos Esquil og LordX, og jeg har fått med meg et styr om en elite. Bloggere som har følt seg utenfor eliten, og en elite som ikke har innrømmet at de har vært en elite. Eller noe slik. Først ble jeg ganske overrasket over at det var slike konflikter blant denne gjengen også, for jeg hadde tidligere trodd dette var forbeholdt dagbok-stedene (særlig EnjoyDiary, hvor det stadig var krangling og konflikter). Uansett. Foreløpig storkoser jeg meg på denne bloggen. Jeg har ingen tvangstanker om at jeg er nødt til å skrive hver dag, og jeg skriver kun fordi jeg har lyst. Slik har det ikke alltid vært på de andre stedene. Jeg håper på beholde denne avslappende måten å forholde meg til bloggen min på.

Det tar tid å finne ut hvor man passer. Det tar tid å finne ut hvordan man ønsker å skrive, og hvor mange man skal inkludere. For meg fungerer det ypperlig å skrive noe for alle, og noe for de jeg stoler på. Jeg har også funnet ut at jeg skriver best på norsk, og at jeg kan droppe flere forsøk på engelsk. Etter seks år har jeg ikke lyst til å kutte ut skrivingen. Jeg ser ikke for meg at jeg noengang ikke blogger. Formen kan endre seg kanskje, men jeg har kommet for å bli.

Hvorfor skriver du, og har du funnet det beste (for deg)?