I dag har jeg støvsugd, vasket opp, børstet støv (Swiffer Duster) og bakt en kake. Underveis har virkeligheten slått meg hardt. Jeg er ingen husmor.
Beviset er blant annet kaken det er bilde av her. Det er en 1-2-3 kake. Som dere kanskje kan se er den svært ujevn. Den er også overlesset med pynt, noe som er et forsøk på å kamuflere at fyllet har rent langt utover der det skulle være. Hvorfor den renner slik, spør du? Vel. Jeg skulle bare ha i litt ekstra kaffe, også ble det altfor mye. Så da måtte jeg ha i litt melis, og det ble også for mye. Og da var det bare å ta i enda mer kaffe, som igjen ble for mye. Ja, dere skjønner tegninga. Siden jeg ikke eier mye tålmodighet endte det med at jeg bare lot fyllet være litt for bløtt, og da ble det altså fyll overalt.
Til å begynne med så ikke kaken så ille ut. Da hadde jeg bare de hvite hjertene i en sirkel, og det hele så ganske stilig ut. Men så skulle jeg lage en M i rød nonstop (mamma har bursdag), og det gikk ikke helt som planlagt. Når jeg da måtte ta av nonstopene igjen ble fyllet bulkete, og jeg måtte slenge på massevis av dyre sjokoladehjerter. Med håp om å redde utseendet på den (forhåpentligvis) gode kaken. Jeg ser nå at det ikke var til å redde. Og det ser enda verre ut i virkeligheten. Nå håper/tror jeg at familien synes det er søtt med en slik kake. Den har mye personlighet.
I går vandret jeg rundt i bloggeverden igjen. Da fant jeg et innlegg hos enellerannen med punkter om hvorfor hun ikke kom til å bli en god hustru. Morsomt. Utfra flere års erfaring kan jeg også lage en slik liste.
For det første er jeg lusen på å lage mat/bake. Jeg er vel ikke fryktelig dårlig på det, men jeg eier ikke lyst eller tålmodighet til det. Komfyren min tørkes jevnlig støv av, siden det ikke skjer særlig mye der. I går koste jeg meg med en Grandiosa, noe som er ganske luksus for den ellers brødspisende meg. Må også nevne at jeg er en smule kresen. Har min fremtidige mann fin og fancy familie kan han droppe å ta meg med dit på middag. Jeg spiser kun enkel og gjenkjennelig mat (og ikke alltid det heller), og tvinger aldri i meg noe jeg ikke liker. Det er ikke så lekkert med brekninger ved bordet.
For det andre liker jeg ikke å vaske. Etter å ha arbeidet som stuepike fem-seks somre ble alle mine vaskegleder kvalt ved fødselen av. Jeg har også fått diverse yrkesskader; jeg stresser, blir fort sinna, og slurver. Nøyaktighet tar tid, og det har jeg ikke. Strengt tatt har jeg masser av tid, men det føles altså ikke slik. Tempramentet mitt er nesten skummelt når jeg støvsuger. Det skal ikke mange hindre til før jeg sprekker.
Jeg blir generelt fort irritert hvis ting ikke er slik jeg vil ha det. Selv om jeg ikke liker å vaske, så må jeg ha det noenlunde ryddig rundt meg. Jeg er fruen som kommer til å mase om skitne sokker og håndklær på gulvet. Og jeg kommer ikke til å rydde opp etter min fremtidige mann. Jeg er ganske egoistisk, sånn sett. Smatting er forøvrig en av mine fanesaker. Ikke smatt i mitt nærvær.
Et irritasjonsmoment ved meg er at jeg prater. Dersom fremtidig mann er trøtt, og jeg er våken tar jeg ikke særlig mye hensyn til at han ønsker å sove. Hvis jeg vil prate, så prater jeg. Og da gjerne om vanskelige temaer, som f.eks hva han føler om forholdet vårt nå, om vi har noe vi kan forbedre, hva han mener er mine sterke/svake sider, hvordan han egentlig har det osv. Minelagt grunn, med andre ord.
Jeg kan også være litt opptatt av tv. Må finne en mann som liker Top Model, Gilmore Girls, Ugly Betty, Grey's Anatomy.
Og han må finne seg i at jeg skriver alt om han på internett. Noen kan jo finne det ubehagelig.
Jeg tror faktisk at jeg skal stoppe her. Ikke fordi det ikke er mer å ta av, men fordi jeg er redd min fremtidige mann en gang kan finne dette. Da vil han antageligvis ta rennefart og løpe ut døra, noe jeg ikke er særlig interessert i. Nå vil jeg liste opp noen av mine beste egenskaper. Sånn i tilfelle fremtidig mann leser her.
Jeg er ikke klengete. Jeg mener ikke at man skal ligge tettitett om natten, og takler fint å sove for meg selv. Men jeg mener det er viktig å holde hender, og at små kyss iløpet av dagen gjør et forhold sterkere.
Jeg er alltid interessert i det fremtidig mann liker. Liker han bil så blir jeg med på biltreff, liker han fotball kan jeg alltids bli med på en kamp.
Jeg er sosial, og kommer som regel godt overens med folk. Jeg er ikke skummel å ta med hjem, med mindre det serveres merkelig mat. Jeg mestrer småprat.
Jeg er ærlig, trofast, har humor --
Cut. Dette virker jo som en kontaktannonse.
Nå skal jeg fikse diverse prikker over i'er i leiligheten min.
God helg!
4 kommentarer:
Hahaha, dette innlegget må da være et av de beste! :D Du måtte til og med rope cut?? :D Hihi. Inspirerende greier, snuppa!
Hvis det trøster så kaken supergod ut! Jeg ble iallfall veeeldig sjokoladesulten nå :) Og hvor har du fått tak i sånne hjerter til å pynte med?
Hihi, du er nå søt også da! :)
Kaka så jo snaskens god ut den! :D
Mette-mor: takk for den beste kommentaren ever. ;) Du er søt.
Lise: kaken ble faktisk veldig god, den. Litt mye melis-smak, men det gikk fint. Sånne hjerter ble kjøpt på Ica.
Sullemitt: Sender deg en kakebit fordi du syns jeg var søt. ;)
Legg inn en kommentar