Man er liksom vant til å ha en der.
En som man treffer innimellom, som gir gode klemmer og som man sender en melding til hvis man er ensom om kvelden. En som gir håp om fremtid. En som gir drømmer om frokost med egg, tv-kvelder i sofaen og kino når man skal være vill.
Så da er det rart å skulle forholde seg til ingenting igjen. Å la håpet om en jul med kjæreste forsvinne. Enda en gang.
Jeg gleder meg til julen. Og bursdagen min. Den er dagen før. Jeg teller dager, synger julesanger og har rød duk på bordet. Jeg panikkkjøper julegaver, og ender alltid med å "kjøpe noe ekstra" et par dager før de skal gis. Hvert år er det slik.
Og alltid. Alltid i løpet av julen pleier jeg å få en nedtur. Som regel når jeg ser mormor få gave av morfar, pappa få gave av mamma og søsteren min få gave av samboeren. Da pleier jeg å bli stille, slik at jeg ikke skal begynne å gråte. Og jeg tenker at jeg har blitt enda et år eldre, at det finnes mange flotte mennesker der ute, og at jeg ikke har fått kjærestegave på litt for mange år. Det blir så store kontraster i julen. Og jeg har så mange kontraster inne i meg selv.
Det å kjenne seg ensom, når man har så mange gode mennesker i livet. Det å savne en person man aldri har møtt. Det å savne en person man hadde for lenge siden. Det å selv velge å la være, men samtidig være trist over at det ikke fungerte.
Det å tenke slik, uten å fortelle han om det.
søndag 30. november 2008
torsdag 27. november 2008
Jeg lovte meg selv å ikke gjøre dette...
... så da gjør jeg det litt sånn stille og forsiktig:
...til en slik:
-------
Noen dager senere:
Vel, jeg gikk ikke videre. Men jeg takker alle som stemte på meg. Dere reddet mange søte dyr fra å bli fryktelige.
Dessverre måtte jeg holde løftet mitt. Jeg gjorde også noen om til en slik som dere ser bilde av her. Sånn bare for å lage litt ekstra piff, liksom.
tirsdag 25. november 2008
Post Secret
Noen er så såre.
De tar oss inn i det dypeste mørket.
Der det finnes skyld og skam. Lidelse og lidenskap.
En dag er det min tur.
Men jeg er også redd.
De tar oss inn i det dypeste mørket.
Der det finnes skyld og skam. Lidelse og lidenskap.
En dag er det min tur.
Men jeg er også redd.
søndag 23. november 2008
Erkjennelser med Morten Eriksen
I dag har jeg vært på Alternativmesse. Der har det vært mange opplevelser (ergo mange potensielle blogginnlegg), men det sterkeste var nok å få se Morten Eriksen. Jeg har lyttet til stemmen hans flere ganger, og jeg har vært bergtatt over roen, utstrålingen og alt det vakre han klarer å formidle.
Altså. I dag fikk jeg se han for første gang. Og han skuffet ikke. Vi hadde tre kvarter med felles healing/meditasjon, og tiden fløy. Jeg som ikke er så glad i å lukke øynene i forsamlinger, hadde ingen problemer i denne. Vi strålte liksom av godhet. Og den vakre mr. Eriksen snakket om ting jeg forsto, ting jeg enda ikke klarer å fatte, ting jeg fortsatt må tenke litt på og ting som jeg umiddelbart godtok.
Han sa blant annet at vi skal godta oss selv. Vi er mer enn vår personlighet, men den er allikevel en del av oss. Og vi skal finne ut hvem vi er, på godt og vondt, og godta det. Han sa ingenting om å forandre seg til et bedre menneske, ingenting om å tenke positivt, ingenting om at vi tiltrekker oss det vi tenker på. Og det var litt godt, faktisk. Jeg er en stor tilhenger av å tenke positivt og å finne frem det beste i seg selv, men det kjennes jammen litt godt å skulle erkjenne sine svake sider - og leve med dem. Uten at det blir til ansvarsfraskrivelse, selvsagt.
Og jeg har tenkt å skrive ned noen av mine svakere sider her:
1. Jeg trenger bekreftelser, ros og anerkjennelse av andre. Det er aldri nok at jeg selv er fornøyd.
2. Jeg tenker og analyserer altfor (altfor, altfor, altfor, altfor) mye. Og da begrenser jeg meg selv. Og da hindrer jeg meg selv i å si det jeg mener, og å føle det jeg føler. Og da vokser jeg ikke.
3. Jeg trenger kontroll. Det er skummelt å slippe taket.
4. Jeg liker ikke tanken på at det finnes folk der ute som ikke liker meg.
5. Jeg er ikke god på å snakke om meg selv. I bloggen min får jeg det til, men i virkeligheten kan jeg bli nervøs og fomlete når jeg må forklare hvorfor jeg tenker/føler som jeg gjør.
6. Jeg er ubestemt. De sier det er positivt å se flere sider av en sak, men noen ganger hadde det vært greit å kunne være litt tydelig og bestemt også.
Ja. Jeg tenker det er nok for nå, jeg.
Så anbefaler jeg dere andre til å gjøre det samme. Om dere ikke skriver det ned til hele verden, så er det veldig fint å bare tillate seg selv å ikke være perfekt.
Altså. I dag fikk jeg se han for første gang. Og han skuffet ikke. Vi hadde tre kvarter med felles healing/meditasjon, og tiden fløy. Jeg som ikke er så glad i å lukke øynene i forsamlinger, hadde ingen problemer i denne. Vi strålte liksom av godhet. Og den vakre mr. Eriksen snakket om ting jeg forsto, ting jeg enda ikke klarer å fatte, ting jeg fortsatt må tenke litt på og ting som jeg umiddelbart godtok.
Han sa blant annet at vi skal godta oss selv. Vi er mer enn vår personlighet, men den er allikevel en del av oss. Og vi skal finne ut hvem vi er, på godt og vondt, og godta det. Han sa ingenting om å forandre seg til et bedre menneske, ingenting om å tenke positivt, ingenting om at vi tiltrekker oss det vi tenker på. Og det var litt godt, faktisk. Jeg er en stor tilhenger av å tenke positivt og å finne frem det beste i seg selv, men det kjennes jammen litt godt å skulle erkjenne sine svake sider - og leve med dem. Uten at det blir til ansvarsfraskrivelse, selvsagt.
Og jeg har tenkt å skrive ned noen av mine svakere sider her:
1. Jeg trenger bekreftelser, ros og anerkjennelse av andre. Det er aldri nok at jeg selv er fornøyd.
2. Jeg tenker og analyserer altfor (altfor, altfor, altfor, altfor) mye. Og da begrenser jeg meg selv. Og da hindrer jeg meg selv i å si det jeg mener, og å føle det jeg føler. Og da vokser jeg ikke.
3. Jeg trenger kontroll. Det er skummelt å slippe taket.
4. Jeg liker ikke tanken på at det finnes folk der ute som ikke liker meg.
5. Jeg er ikke god på å snakke om meg selv. I bloggen min får jeg det til, men i virkeligheten kan jeg bli nervøs og fomlete når jeg må forklare hvorfor jeg tenker/føler som jeg gjør.
6. Jeg er ubestemt. De sier det er positivt å se flere sider av en sak, men noen ganger hadde det vært greit å kunne være litt tydelig og bestemt også.
Ja. Jeg tenker det er nok for nå, jeg.
Så anbefaler jeg dere andre til å gjøre det samme. Om dere ikke skriver det ned til hele verden, så er det veldig fint å bare tillate seg selv å ikke være perfekt.
fredag 21. november 2008
Forpliktelser
Jeg har plutselig blitt ganske redd for å forplikte meg.
Jeg liker å leie leilighet. Når jeg spådde meg for en liten stund siden mente spådamen at jeg kom til å kjøpe meg bolig i løpet av vinteren. Jeg fnyser. Den gangen jeg kjøper leilighet betyr det at jeg har bestemt meg for å bli værende i Østfold. Det har jeg ikke tenkt å innrømme ovenfor meg selv (eller familie). Noen gang. Jeg vet at dersom jeg kjøper leilighet, vil jeg sikkert aldri flytte derfra. Og jeg vet at det å eie leilighet er mye mer ansvar enn jeg makter.
Jeg liker faktisk å ha vikariat. Sånn bortsett fra at jeg har altfor korte vikariater skremmer det meg å tenke på "fast jobb". Det virker så endelig. Jeg er typen som blir ved min post, og som aldri vil bytte fra trygg fast til usikker vikar. Så egentlig passer det meg godt å ha noe midlertidig, som bare stadig forlenges.
Jeg liker å date. Det virker litt skummelt at dating en gang kanskje skal gå over til kjæreste. Det passer meg ikke helt akkurat nå. Jeg vil bestemme humøret mitt selv, jeg vil flørte med alle jeg ser, jeg vil være alene, jeg vil ikke savne og jeg vil aldri såres.
Jeg lurer på når jeg ble slik?
Jeg liker å leie leilighet. Når jeg spådde meg for en liten stund siden mente spådamen at jeg kom til å kjøpe meg bolig i løpet av vinteren. Jeg fnyser. Den gangen jeg kjøper leilighet betyr det at jeg har bestemt meg for å bli værende i Østfold. Det har jeg ikke tenkt å innrømme ovenfor meg selv (eller familie). Noen gang. Jeg vet at dersom jeg kjøper leilighet, vil jeg sikkert aldri flytte derfra. Og jeg vet at det å eie leilighet er mye mer ansvar enn jeg makter.
Jeg liker faktisk å ha vikariat. Sånn bortsett fra at jeg har altfor korte vikariater skremmer det meg å tenke på "fast jobb". Det virker så endelig. Jeg er typen som blir ved min post, og som aldri vil bytte fra trygg fast til usikker vikar. Så egentlig passer det meg godt å ha noe midlertidig, som bare stadig forlenges.
Jeg liker å date. Det virker litt skummelt at dating en gang kanskje skal gå over til kjæreste. Det passer meg ikke helt akkurat nå. Jeg vil bestemme humøret mitt selv, jeg vil flørte med alle jeg ser, jeg vil være alene, jeg vil ikke savne og jeg vil aldri såres.
Jeg lurer på når jeg ble slik?
Sinnemestring
Jeg er ubeskrivelig sint om dagen:
Og det på tross av at det meste i livet mitt er på stell. Men slik er det vel ofte. Så snart diverse områder i livet (mannfolk, jobb, venner, økonomi, familie) er bra, så begynner et nytt område å svikte. Nå om dagen svikter tålmodighet, empati, selvkontroll og styrke. Det resulterer i halvdårlig jobb, irritasjon over det meste og generell negativitet.
Men slikt kan vi ikke ha noe av.
Så nå har jeg gitt meg selv en frist. På lørdag skal jeg være positiv og glad. Jeg skal våkne opplagt til helg, uthvilt etter en deilig og beroligende fredag. Jeg skal drikke kaffe om morgenen og gi meg selv tid til å våkne ordentlig. Jeg skal se meg i speilet og fortelle meg selv hvor vakker jeg er, og hvor fine klær jeg har funnet. Jeg skal ta meg en god dusj, sminke meg omhyggelig, og føle meg lekker. Etterhvert skal jeg ut av døren, og da skal jeg møte ukjente med et smil. Jeg skal gi penger til tiggere, og kjenne varmen i magen når de sier takk. Om kvelden skal jeg stenge meg inne i total ensomhet, og jeg skal ta meg tid til internett, film og tv. Jeg skal røyke 40 om dagen, spise en stor plate stratos og en hel potetgullpose.
Til slutt skal jeg bli like mild og lykkelig som dette:
Og det på tross av at det meste i livet mitt er på stell. Men slik er det vel ofte. Så snart diverse områder i livet (mannfolk, jobb, venner, økonomi, familie) er bra, så begynner et nytt område å svikte. Nå om dagen svikter tålmodighet, empati, selvkontroll og styrke. Det resulterer i halvdårlig jobb, irritasjon over det meste og generell negativitet.
Men slikt kan vi ikke ha noe av.
Så nå har jeg gitt meg selv en frist. På lørdag skal jeg være positiv og glad. Jeg skal våkne opplagt til helg, uthvilt etter en deilig og beroligende fredag. Jeg skal drikke kaffe om morgenen og gi meg selv tid til å våkne ordentlig. Jeg skal se meg i speilet og fortelle meg selv hvor vakker jeg er, og hvor fine klær jeg har funnet. Jeg skal ta meg en god dusj, sminke meg omhyggelig, og føle meg lekker. Etterhvert skal jeg ut av døren, og da skal jeg møte ukjente med et smil. Jeg skal gi penger til tiggere, og kjenne varmen i magen når de sier takk. Om kvelden skal jeg stenge meg inne i total ensomhet, og jeg skal ta meg tid til internett, film og tv. Jeg skal røyke 40 om dagen, spise en stor plate stratos og en hel potetgullpose.
Til slutt skal jeg bli like mild og lykkelig som dette:
mandag 17. november 2008
Utfordret av Thomas Moen
Da Thomas ga meg tittelen "ukens blogg" ble jeg så hoppende glad at jeg ga han en gave. Det var tre ting. Et kyss på kinnet, mulighet til å få meg til å skrive et innlegg om et tema han ønsket å lese om, og muligheten til bestemme et bilde jeg skulle legge ut. Alt skulle dedikeres til han.
Vel, dette er til deg, Thomas.
---
Det første jeg har gjort er å endre den ene oppgaven hans litt. Eller, jeg har gjort den litt sprekere. Han ønsket nemlig jeg skulle ta et bilde som het "tidlig søndag morgen", noe som i grunn er ganske grusomt. Så jeg har lagt til "tidlig lørdag kveld" også. Så får dere se begge deler. En liten bonus er at "tidlig lørdag kveld" er film. Film! Det føltes bittelitt rart å filme en så meningsløs bit av seg selv, men det får gå. Man skaper da utfordringer.
Tidlig lørdag kveld:
Tidlig søndag morgen: (ikke legg merke til mascaraen under øynene, er dere snille.)
---
Hans neste oppgave er at jeg skriver hva slags bilde/scene som dukker opp når jeg hører ordet lykke. Den er grei.
Jeg sitter på toget hjemover. Jeg har sittet der i noen timer nå, og begynner å bli klar for å komme hjem. Jeg kjenner kløe i fingrene etter å få tatt en røyk, men aller mest kjenner jeg et voldsomt savn etter familien. Det er en måned siden jeg har vært hjemme.
Jeg vet at mamma, pappa, lillebror og søster venter på stasjonen. De kjører kanskje hjemmefra akkurat i dette øyeblikk? Jeg begynner å bli rastløs, og stirrer ut av vinduet. Derfra kan jeg se det meste. Jeg ser Mjøsa, Mjøsbroen og Gjøvik. Jeg kikker ut på en lang vei med gatelys, og det er ganske fint.
Og så ser jeg bygden min. Små lys i en liten klynge, et sted ikke så altfor mange vet om. Det er søtt. Litt senere ser jeg kirken min. Kirken betyr ikke så mye mer for meg enn at jeg nærmer meg hjemme. Men det er ganske mye. Nå kjenner jeg det bobler av sommerfugler i magen. I vinduet gir jeg meg selv et ganske lykkelig smil.
Når jeg er nesten fremme kan jeg se den gamle skolen min. Nå hopper jeg rastløst i setet. Jeg rasker med meg sakene mine, og står foran døren. Bøyer meg for å kikke ut, se om jeg ser de vente. Og de står der alle sammen.
Akkurat når jeg ankommer stasjonen eksploderer magen min i en voldsom lykkefølelse.
---
Så var det et kyss på kinnet. Det får bli litt virtuelt. Men jeg er like søt som Tingeling, altså. Jeg lover.
Vel, dette er til deg, Thomas.
---
Det første jeg har gjort er å endre den ene oppgaven hans litt. Eller, jeg har gjort den litt sprekere. Han ønsket nemlig jeg skulle ta et bilde som het "tidlig søndag morgen", noe som i grunn er ganske grusomt. Så jeg har lagt til "tidlig lørdag kveld" også. Så får dere se begge deler. En liten bonus er at "tidlig lørdag kveld" er film. Film! Det føltes bittelitt rart å filme en så meningsløs bit av seg selv, men det får gå. Man skaper da utfordringer.
Tidlig lørdag kveld:
Tidlig søndag morgen: (ikke legg merke til mascaraen under øynene, er dere snille.)
---
Hans neste oppgave er at jeg skriver hva slags bilde/scene som dukker opp når jeg hører ordet lykke. Den er grei.
Jeg sitter på toget hjemover. Jeg har sittet der i noen timer nå, og begynner å bli klar for å komme hjem. Jeg kjenner kløe i fingrene etter å få tatt en røyk, men aller mest kjenner jeg et voldsomt savn etter familien. Det er en måned siden jeg har vært hjemme.
Jeg vet at mamma, pappa, lillebror og søster venter på stasjonen. De kjører kanskje hjemmefra akkurat i dette øyeblikk? Jeg begynner å bli rastløs, og stirrer ut av vinduet. Derfra kan jeg se det meste. Jeg ser Mjøsa, Mjøsbroen og Gjøvik. Jeg kikker ut på en lang vei med gatelys, og det er ganske fint.
Og så ser jeg bygden min. Små lys i en liten klynge, et sted ikke så altfor mange vet om. Det er søtt. Litt senere ser jeg kirken min. Kirken betyr ikke så mye mer for meg enn at jeg nærmer meg hjemme. Men det er ganske mye. Nå kjenner jeg det bobler av sommerfugler i magen. I vinduet gir jeg meg selv et ganske lykkelig smil.
Når jeg er nesten fremme kan jeg se den gamle skolen min. Nå hopper jeg rastløst i setet. Jeg rasker med meg sakene mine, og står foran døren. Bøyer meg for å kikke ut, se om jeg ser de vente. Og de står der alle sammen.
Akkurat når jeg ankommer stasjonen eksploderer magen min i en voldsom lykkefølelse.
---
Så var det et kyss på kinnet. Det får bli litt virtuelt. Men jeg er like søt som Tingeling, altså. Jeg lover.
lørdag 15. november 2008
Erfaringer fra dating
Jeg har kommet lenger på datefronten enn jeg har gjort på skammelig lenge. Nå har vi møttes tre ganger, og det ser ut til at det kommer en fjerde om ikke så lenge.
Siden jeg av den grunn føler meg ganske erfaren, vil jeg dele noe av det jeg har lært med dere. Det er jo ikke sikkert alle er like kjent med dating som meg, mener jeg.
1. Du skal være forsiktig med å drikke for mye kaffe. Da kan det nemlig bli pinlig mange oppbrudd i samtalen. Det er litt ukomfortabelt å vri seg for å unngå lekkasje, og det distraherer deg fra den uhyre intelligente samtalen du fører. Dessuten liker vel ingen tanken på at jenter tisser?
2. Vær klar når han kommer. Det kan hende enkelte tenner på at du henger opp de grå og utvaskede bestemortrusene dine, men de aller fleste synes dessverre det er litt ekkelt.
3. Det er bare rett og rimelig at han spanderer kino på deg. Likestillingen har ikke kommet så langt.
4. Ta på deg votter når dere skal ut å gå. Da er det nemlig ekstra koslig å holde hender. Man blir liksom så liten inne i en vott.
5. Klin masse. Der kan du lære mye om hvordan han er ellers i livet. Hard tunge = krevende, død tunge = kjedelig, erfaren og god = hurra!
6. Ikke snakk mye om ekser. Det kan hende man synes det er morsomt å høre om i begynnelsen, men i et eventuelt fremtidig forhold kan dette være fatalt.
7. Vær deg selv, vær lykkelig og blablabla. Dere kan dette, jeg måtte bare få det med.
Siden jeg av den grunn føler meg ganske erfaren, vil jeg dele noe av det jeg har lært med dere. Det er jo ikke sikkert alle er like kjent med dating som meg, mener jeg.
1. Du skal være forsiktig med å drikke for mye kaffe. Da kan det nemlig bli pinlig mange oppbrudd i samtalen. Det er litt ukomfortabelt å vri seg for å unngå lekkasje, og det distraherer deg fra den uhyre intelligente samtalen du fører. Dessuten liker vel ingen tanken på at jenter tisser?
2. Vær klar når han kommer. Det kan hende enkelte tenner på at du henger opp de grå og utvaskede bestemortrusene dine, men de aller fleste synes dessverre det er litt ekkelt.
3. Det er bare rett og rimelig at han spanderer kino på deg. Likestillingen har ikke kommet så langt.
4. Ta på deg votter når dere skal ut å gå. Da er det nemlig ekstra koslig å holde hender. Man blir liksom så liten inne i en vott.
5. Klin masse. Der kan du lære mye om hvordan han er ellers i livet. Hard tunge = krevende, død tunge = kjedelig, erfaren og god = hurra!
6. Ikke snakk mye om ekser. Det kan hende man synes det er morsomt å høre om i begynnelsen, men i et eventuelt fremtidig forhold kan dette være fatalt.
7. Vær deg selv, vær lykkelig og blablabla. Dere kan dette, jeg måtte bare få det med.
tirsdag 11. november 2008
Svar man kunne gitt
Han: "Er du virkelig like snill som du virker som?"
Jeg: "Jeg vet at jeg virker snill og hyggelig nå. Jeg lytter til det du sier, deler villig av meg selv, og er god å holde rundt. Men bare vent til vi har vært sammen en stund. Da blir jeg masete, klengete og humørsyk.
Jeg blir snurt for den minste ting, og når du spør hvorfor jeg er sur så svarer jeg "ingenting". Jeg smeller i skap og dører, og unngår øyekontakt med deg - bare fordi jeg har lyst til at du også skal bli sint. Og når du faktisk blir sint, ja, da blir jeg såret og trist fordi du reagerer så kraftig.
Når du har lyst til å reise bort blir jeg usikker på om jeg kan stole på deg, og jeg trekker meg inn i meg. Før du reiser får du bare enstavelsesord, unnvikende blikk og en knugende, kvelende klem. Jeg sender meldinger om hvor glad jeg er i deg og at jeg håper du har det bra, men du vet at jeg bare sender de for å finne ut om du fortsatt er til å stole på. Og når du kommer hjem vil du merke at jeg nesten instinktivt lukter på halsen din etter parfyme.
Når jeg blir spurt om å være med på fest med venninner blir jeg tilbaketrukken og ulysten. Det er fordi jeg egentlig ikke stoler på meg selv heller. Jeg vil flørte langt over grensen, falle for fristelser og glemme deg i noen timer. Og når jeg kommer hjem vil jeg bli sur fordi du ikke stoler på meg.
Men, joda. Jeg er ganske snill sånn innerst inne."
Jeg: "Jeg vet at jeg virker snill og hyggelig nå. Jeg lytter til det du sier, deler villig av meg selv, og er god å holde rundt. Men bare vent til vi har vært sammen en stund. Da blir jeg masete, klengete og humørsyk.
Jeg blir snurt for den minste ting, og når du spør hvorfor jeg er sur så svarer jeg "ingenting". Jeg smeller i skap og dører, og unngår øyekontakt med deg - bare fordi jeg har lyst til at du også skal bli sint. Og når du faktisk blir sint, ja, da blir jeg såret og trist fordi du reagerer så kraftig.
Når du har lyst til å reise bort blir jeg usikker på om jeg kan stole på deg, og jeg trekker meg inn i meg. Før du reiser får du bare enstavelsesord, unnvikende blikk og en knugende, kvelende klem. Jeg sender meldinger om hvor glad jeg er i deg og at jeg håper du har det bra, men du vet at jeg bare sender de for å finne ut om du fortsatt er til å stole på. Og når du kommer hjem vil du merke at jeg nesten instinktivt lukter på halsen din etter parfyme.
Når jeg blir spurt om å være med på fest med venninner blir jeg tilbaketrukken og ulysten. Det er fordi jeg egentlig ikke stoler på meg selv heller. Jeg vil flørte langt over grensen, falle for fristelser og glemme deg i noen timer. Og når jeg kommer hjem vil jeg bli sur fordi du ikke stoler på meg.
Men, joda. Jeg er ganske snill sånn innerst inne."
søndag 9. november 2008
Pauseblogging med spørsmål
Liljefot har hjulpet meg ut av prestasjonsangsten min. Hun har gitt meg 19 spørsmål.
Og jeg må innrømme at dersom dere leser alt dette, da vil dere bli ganske godt kjent med meg.
1. Tror du på skjebnen?
Det er vel ingen overraskelse at jeg tror på den. Ikke slik at vi ender ett sted, uansett hvilke valg vi tar, men slik at det står en høyere makt over oss som hjelper oss med å treffe de rette valgene. Jeg tror at det meste som skjer, er ment å skje. Og det er en fin tanke. Den trøster som bare det når man har det vanskelig.
2. Hva var din favorittleke da du var liten?
Tvillingsøsteren min, tror jeg. Eller, oss to og en liten menneskemengde med barbiedukker. Jeg er en skikkelig jente-jente, så det var mest slike ting jeg lekte. Den eneste gangen jeg klatret i et tre klarte jeg å sette meg fast, slik at vi måtte ringe mamma på jobb for å få hjelp.
3. Hvis du skulle tatt en form for plastisk kirurgi, hva ville det være?
Fettsuging!
4. Hvor går du for å slappe av?
Hjem. De gangene jeg har vært halvdeprimert har det hjulpet å komme hjem til mamma, pappa, søster og bror.
5. Hvilken duft er best i hele verden?
Her svarte Liljefot lukten av barn. Høhø. Det er ikke min greie. Jeg liker duften av nytent røyk i bil, manneparfyme og nye bøker.
6. Hva er din favoritt-tid på dagen?
I helgene liker jeg faktisk morgenene best, men ellers må jeg vel si at jeg aldri har det så morsomt som når jeg skal legge meg. Det er derfor jeg bruker en time på å komme meg i seng, tror jeg.
7. Hva irriterer deg mest?
Kanskje inspirert av å ha vært hjemme en helg, men høylydt playstation og fotballkamper er svært irriterende. Ellers irriterer jeg meg over mye om dagen, som min gode venninne sa; "jammen er du aggressiv om dagen, mirakel!"
8. Hvis du kunne hatt hvilken som helst jobb, hvilken ville du hatt?
Jeg ville skrevet portrettrepotasjer mens jeg hjalp folk.
9. Når skjønner du at noe er ekte kjærlighet?
Jeg aner ikke. Før visste jeg det bare i hele meg, men nå er det så lenge siden jeg har kjent en slik følelse, så den kan være hva som helst. Hva om magefølelsen min egentlig bare er luft i magen? Eller om den bare kommer fordi jeg er så himla desperat etter kroppskontakt?
10. Hva var favorittfaget ditt på skolen?
Jeg elsket å skrive stiler!
11. Hva er det første du tenker på når du våkner om morgenen?
Virkelig?! Har det gått en hel natt?! Hvor lenge kan jeg slumre? Det er så godt og varmt under dynen, og så himla kaldt i rommet.
12. Hvilken eiendel ville du reddet ut først hvis huset ditt brant?
Jeg hadde vært så skremt og panisk at jeg bare hadde reddet meg selv. Etter å ha kommet ut ville jeg husket Bamse, barbiedukkene mine og dataen min. Også ville jeg grått litt.
13. Hva frykter du aller mest?
At noen skal tulle med edderkopper og sette en tarantella på ryggen min.
14. Tror du på et liv etter døden?
Åjada! Det finnes mer. Og der tror jeg vi kommer til å ha det ganske så fantastisk.
15. Hva angrer du aller mest på?
Hmmm.. jeg prøver å ikke angre på ting, jeg. Men det er vel ikke fritt for at jeg har gjort noen dumme valg i manneverden.
16. Da du var barn, hvor trodde du at du ville være i dag?
Tja. Gift, barn, hus, jobb hvor jeg jobbet med falske papirpenger?
17. Hvilket enkeltord beskriver deg aller best?
Forrige gang jeg var på fest tullet jeg med en mann og spurte om han ikke syntes jeg var dritfin. Han svarte nei. Så sa jeg at jeg hadde veldig lyst til å være dritfin. Og da sa han at jeg bare var søt. Så søt er vel svaret mitt.
18. Hvis du kunne forandret noe ved personligheten din, hva skulle det ha vært?
At jeg plutselig fikk evnen til å ta ting impulsivt, uten bekymring eller krisemaksimering.
19. Hva ville du brukt 10 000,- på?
Gjeld til mamma, en kåpe jeg ønsker meg, fornye permanenten min og kanskje bare shoppe bort litt.
Og jeg må innrømme at dersom dere leser alt dette, da vil dere bli ganske godt kjent med meg.
1. Tror du på skjebnen?
Det er vel ingen overraskelse at jeg tror på den. Ikke slik at vi ender ett sted, uansett hvilke valg vi tar, men slik at det står en høyere makt over oss som hjelper oss med å treffe de rette valgene. Jeg tror at det meste som skjer, er ment å skje. Og det er en fin tanke. Den trøster som bare det når man har det vanskelig.
2. Hva var din favorittleke da du var liten?
Tvillingsøsteren min, tror jeg. Eller, oss to og en liten menneskemengde med barbiedukker. Jeg er en skikkelig jente-jente, så det var mest slike ting jeg lekte. Den eneste gangen jeg klatret i et tre klarte jeg å sette meg fast, slik at vi måtte ringe mamma på jobb for å få hjelp.
3. Hvis du skulle tatt en form for plastisk kirurgi, hva ville det være?
Fettsuging!
4. Hvor går du for å slappe av?
Hjem. De gangene jeg har vært halvdeprimert har det hjulpet å komme hjem til mamma, pappa, søster og bror.
5. Hvilken duft er best i hele verden?
Her svarte Liljefot lukten av barn. Høhø. Det er ikke min greie. Jeg liker duften av nytent røyk i bil, manneparfyme og nye bøker.
6. Hva er din favoritt-tid på dagen?
I helgene liker jeg faktisk morgenene best, men ellers må jeg vel si at jeg aldri har det så morsomt som når jeg skal legge meg. Det er derfor jeg bruker en time på å komme meg i seng, tror jeg.
7. Hva irriterer deg mest?
Kanskje inspirert av å ha vært hjemme en helg, men høylydt playstation og fotballkamper er svært irriterende. Ellers irriterer jeg meg over mye om dagen, som min gode venninne sa; "jammen er du aggressiv om dagen, mirakel!"
8. Hvis du kunne hatt hvilken som helst jobb, hvilken ville du hatt?
Jeg ville skrevet portrettrepotasjer mens jeg hjalp folk.
9. Når skjønner du at noe er ekte kjærlighet?
Jeg aner ikke. Før visste jeg det bare i hele meg, men nå er det så lenge siden jeg har kjent en slik følelse, så den kan være hva som helst. Hva om magefølelsen min egentlig bare er luft i magen? Eller om den bare kommer fordi jeg er så himla desperat etter kroppskontakt?
10. Hva var favorittfaget ditt på skolen?
Jeg elsket å skrive stiler!
11. Hva er det første du tenker på når du våkner om morgenen?
Virkelig?! Har det gått en hel natt?! Hvor lenge kan jeg slumre? Det er så godt og varmt under dynen, og så himla kaldt i rommet.
12. Hvilken eiendel ville du reddet ut først hvis huset ditt brant?
Jeg hadde vært så skremt og panisk at jeg bare hadde reddet meg selv. Etter å ha kommet ut ville jeg husket Bamse, barbiedukkene mine og dataen min. Også ville jeg grått litt.
13. Hva frykter du aller mest?
At noen skal tulle med edderkopper og sette en tarantella på ryggen min.
14. Tror du på et liv etter døden?
Åjada! Det finnes mer. Og der tror jeg vi kommer til å ha det ganske så fantastisk.
15. Hva angrer du aller mest på?
Hmmm.. jeg prøver å ikke angre på ting, jeg. Men det er vel ikke fritt for at jeg har gjort noen dumme valg i manneverden.
16. Da du var barn, hvor trodde du at du ville være i dag?
Tja. Gift, barn, hus, jobb hvor jeg jobbet med falske papirpenger?
17. Hvilket enkeltord beskriver deg aller best?
Forrige gang jeg var på fest tullet jeg med en mann og spurte om han ikke syntes jeg var dritfin. Han svarte nei. Så sa jeg at jeg hadde veldig lyst til å være dritfin. Og da sa han at jeg bare var søt. Så søt er vel svaret mitt.
18. Hvis du kunne forandret noe ved personligheten din, hva skulle det ha vært?
At jeg plutselig fikk evnen til å ta ting impulsivt, uten bekymring eller krisemaksimering.
19. Hva ville du brukt 10 000,- på?
Gjeld til mamma, en kåpe jeg ønsker meg, fornye permanenten min og kanskje bare shoppe bort litt.
fredag 7. november 2008
En takk
Jeg har usigelig lyst til å blogge, men så har jeg litt sperre. Jeg vet ikke om det er fordi jeg forsøker å ikke nevne mannfolk jeg har møtt, fordi jeg har fått hele tre innlegg dedikert til meg den siste tiden, eller fordi jeg stadig får fine kommentarer av folk som liker å lese bloggen min.
Jeg føler at jeg burde skrevet varme, tåredryppende, morsomme og intellegente innlegg for å fortjene den oppmerksomheten jeg får, men slike innlegg kommer ikke når man vil.
Thomas Moen kåret meg til ukens blogg.
Belinda Jakobsen har skrevet fine ord om meg.
Liljefot dedikerte et oppmuntringsinnlegg til meg.
Jeg får stadig vakre, snille og tankevekkende kommentarer.
Jeg skulle ønske jeg kunne si noe fint tilbake til dere, noe som viser hvor mye det betyr for meg å lese det dere skriver. Jeg skulle ønske jeg kunne forklare hvor mye personlighet det er i bloggen min, og hvor godt det er at dere har merket det. Jeg skulle ønske jeg kunne sette ord på hvor befriende det er at dere ser meg, at dere ser hele meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere det smilet dere har gitt meg, det smilet som går helt, helt, helt ned i magen.
Og jeg skulle ønske alt dette kunne gjøres i de to ordene jeg klarer å få frem: tusen takk.
Jeg føler at jeg burde skrevet varme, tåredryppende, morsomme og intellegente innlegg for å fortjene den oppmerksomheten jeg får, men slike innlegg kommer ikke når man vil.
Thomas Moen kåret meg til ukens blogg.
Belinda Jakobsen har skrevet fine ord om meg.
Liljefot dedikerte et oppmuntringsinnlegg til meg.
Jeg får stadig vakre, snille og tankevekkende kommentarer.
Jeg skulle ønske jeg kunne si noe fint tilbake til dere, noe som viser hvor mye det betyr for meg å lese det dere skriver. Jeg skulle ønske jeg kunne forklare hvor mye personlighet det er i bloggen min, og hvor godt det er at dere har merket det. Jeg skulle ønske jeg kunne sette ord på hvor befriende det er at dere ser meg, at dere ser hele meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere det smilet dere har gitt meg, det smilet som går helt, helt, helt ned i magen.
Og jeg skulle ønske alt dette kunne gjøres i de to ordene jeg klarer å få frem: tusen takk.
onsdag 5. november 2008
Bloggpåfyll før helgen
Jeg liker ikke å forsømme bloggen min.
Allikevel kjenner jeg at jeg ikke kan skrive så mye. Da kommer jeg bare til å innrømme at jeg har vært på date, og det skal man ikke skrike ut på internett. Der kan jo hvem som helst lese.
Derfor vil jeg glede dere med et par bilder fra forrige fest. Å se folk som har kledd seg ut er alltid bra. Særlig når det er en stk. Elvis, tre stk. tøser og en stk. vakker alv.
Jeg står til tjeneste.
Kan man tro på en mann som sier at han la merke til øynene mine først? At han faktisk ikke så nettingstrømper, latexkjole, utringning og sløyfe rundt halsen sånn med det samme?
søndag 2. november 2008
Måter å vite om Han er Rett på
Jeg har skrevet mange bloggposter om hvordan min fremtidige mann skal være. Jeg har lagt vekt på markerte kragebein, armer som kan løfte en rimelig tung kvinne, evne og vilje til å drepe edderkopper, samt muligheten til å snakke om følelser.
Nå har jeg funnet meg andre krav. Og de overskygger alt det andre.
1. En eks ga meg et godt råd en gang. Han ba meg legge merke til hvorvidt min utkårede er hyggelig mot andre menn. Eksen mente at man ikke skal bry seg med de som bare er opptatt av andre kvinner, og at det er et godt tegn om de er imøtekommende og fine mot menn de møter. Jeg har fulgt dette senere, og har funnet ut at det er et godt råd. Menn som er hyggelige mot andre menn er som oftest et funn.
2. Enkelte menn får meg til å føle meg dum, stygg og/eller uinteressant. Min neste mann skal få meg til å føle meg interessant, klok, vakker og snill. Det er ikke så farlig hva de sier (selv om komplimenter aldri er dumt), så lenge de gir meg en grunnleggende følelse av å være bra nok. Kanskje også mer enn bra nok.
3. Vi må ha kjemi. Jeg må ha lyst, og han må ha lyst. Så lyst at det er umulig å holde seg unna.
Nå har jeg funnet meg andre krav. Og de overskygger alt det andre.
1. En eks ga meg et godt råd en gang. Han ba meg legge merke til hvorvidt min utkårede er hyggelig mot andre menn. Eksen mente at man ikke skal bry seg med de som bare er opptatt av andre kvinner, og at det er et godt tegn om de er imøtekommende og fine mot menn de møter. Jeg har fulgt dette senere, og har funnet ut at det er et godt råd. Menn som er hyggelige mot andre menn er som oftest et funn.
2. Enkelte menn får meg til å føle meg dum, stygg og/eller uinteressant. Min neste mann skal få meg til å føle meg interessant, klok, vakker og snill. Det er ikke så farlig hva de sier (selv om komplimenter aldri er dumt), så lenge de gir meg en grunnleggende følelse av å være bra nok. Kanskje også mer enn bra nok.
3. Vi må ha kjemi. Jeg må ha lyst, og han må ha lyst. Så lyst at det er umulig å holde seg unna.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
