fredag 30. mai 2008

Ting man kunne sagt

Noen: "Har du blitt brun? Jeg syns du ser så annerledes ut?"

Meg: "Nei, jeg er ikke så mye brunere. Jeg er våryr. Huden min gløder fordi jeg tenker på menn og sex hele tiden. Jeg har rødme i kinnene, og jeg er varm. Øynene mine skinner når jeg ser på arbeidsmenn som graver i grøfter, menn som kjører i biler, eller menn jeg møter gående på vei til jobb. Og jeg puster inn lukten av blomster, trær og lykke, mens jeg jeg lurer på hvor alt dette har vært.

Så, nei. Jeg er ikke blitt brun. Jeg er bare så fryktelig våryr."

(jeg svarte bare at jeg kanskje var blitt bittelittegrann brunere)

mandag 26. mai 2008

På byen

Musikken dunker rytmisk, bena mine følger det nesten automatisk. Jeg står ved baren og nipper til drinken min. Den smaker beskt, men godt. Jeg leker med sugerøret. Det er lett å drikke drinker og late som at man er mystisk og sexy.

Lyset endres i bølger. Blått, rosa og lilla. Det er nesten som å være tilbake på ungdomsdiskotek. Med det samme hører jeg et lite "pfffft". Det er røykmaskinen. Dansegulvet legges i tåke. Det kjennes som om man danser på en sky, det vet jeg.

Men jeg står ikke der nå.

Menn som står ved baren og ser, menn som står ved dansegulvet og tar, menn som sjangler meningsløst rundt, på utkikk etter et nytt bytte. Jeg hever øyenbrynene til en av dem, lar tungen leke med sugerøret. Han hever øyenbrynet utfordrende tilbake, og jeg ser vekk. Jeg vil ikke det spillet der i dag.

Jentene viser hud. Det er ikke lenger enten utringet eller kort, det er både òg. De danser tett inntil hverandre, hyler når de treffer noen de ikke har sett siden tidligere på kvelden. Øverst på et lite podie står det tre stykker alene. De stripper, ser det ut til. Bare at de minimale klærne er på. Ansiktene er uttrykksløse. De glor, tar tak i stengene, jukker mot dem. Gjør seg så sexy de bare kan. Hele den tiden jeg ser på dem så smiler de aldri. Det ser ikke ut som om de har det gøy.

Jeg snur meg mot venninnen min. Drar toppen min litt, den er altfor utringet. Deler av bh'en synes når jeg ikke er oppmerksom.

"Skal vi bare gå og spise en bakt potet?", spør hun. "Jeg trodde aldri du skulle spørre", svarer jeg.

Det er godt å komme ut i den friske luften. Vekk fra kjøttmarkedet.

lørdag 24. mai 2008

Tilfeldig oppslag i Hot Sex

Jeg har blitt tagget av Sorgenfri. Det går ut på å finne nærmeste bok, slå opp på en bestemt side, finne noen bestemte linjer, for så å skrive det hele ned. Dette har vært over hele bloggverden, så dere skjønner antagelig greia.

Min nærmeste bok er tilfeldigvis Tracy Cox' "Hot Sex". En liten bibel for de som har lyst til å bli gode elskere.

Vel. Here goes.

"Vaginale orgasmer går over et større område - som om bølger av nytelse vasker over hele kroppen min. Klitorale orgasmer strømmer ut fra klitoris. De er mer som euforiske eksplosjoner, et vulkanutbrudd."

Resten av boken er like spennende og fargerik. Les i vei, alle sammen.

Den passer til og med oss som er enestående i sengen fra før.

mandag 19. mai 2008

Kjærlighet er...

Kjærlighet er når bussjåføren avslutter telefonen med et "jeg elsker deg". Det er når to unge jenter ikke klarer å holde hendene unna hverandre, og det er et kyssende par utenfor toget.

Kjærlighet er når pappa holder armen rundt mamma. Det er når søsteren min gir kjæresten sin et hadekyss, eller når mamma gir morfar bløtkake. Kjærlighet er når vi spiller hjemmebingo med mormor, og når vi omtaler hverandre som et "vi".

Kjærlighet er når mamma klipper håret mitt midt på natten, og når pappa tar en hard og flau klem etter å ha fått bursdagsgave. Det er når vennegjengen samles, og det aldri virker som vi har vært unna hverandre.

Kjærlighet er pølser til middag, kaffe til kake. Det er bunad og lykke og venner og familie.





onsdag 14. mai 2008

Åpne og lukkede dører

Jeg holder på å lukke en del dører i livet mitt. Og jeg vet at ordtaket sier at man da også åpner en hel del nye.

Men det er ikke helt lett å fokusere på de dørene man skal få. For det er tross alt fryktelig skummelt å lukke dører man kanskje aldri kan åpnes igjen.


Jeg skal flytte til en annen leilighet i august. I dag har huseierne mine vist frem leiligheten til en ung jente. En ung jypling, må jeg innrømme at jeg tenkte. Jeg likte henne instinktivt ganske dårlig. Her kommer hun og skal overta leiligheten min, liksom. Skal hun overta de beste huseierne i verden?! Hun er søren ikke bra nok. Liksom.

Men jeg vet jo at når jeg lukker døren til leiligheten min for aller siste gang, da skal jeg åpne opp i den nye leiligheten. Leiligheten som er full av andre rom. Da kommer jeg ikke til å savne dette stedet så veldig, da kommer jeg ikke til å huske alt som var bra her. Antagelig kommer jeg til å tenke med forundring på den tiden jeg ikke bodde i den nye leiligheten. Det vil føles som at jeg alltid har bodd der.

Det er jo slik vi er laget, vi menneskene. Vi lærer oss å leve der vi er.

Og på jobb har jeg det samme. Bare at der er dørene fortsatt på gløtt. Det er usikkert om jeg kan fortsette å jobbe der etter september, det er da vikariatet mitt går ut. Etter to år på verdens beste arbeidsplass tenker jeg ikke det grann på nye muligheter. Jeg fokuserer foreløpig kun på ønsket om å bli.

Men også på dette området vet jeg at det vil gå fint. Dersom jeg må slutte vil jeg finne meg en ny jobb, og jeg vil elske den. Jeg vil forundret tenke på den tiden jeg gruet meg for å avslutte nåværende jobb, siden den nye er minst like bra som forrige. Og jeg vil grue meg til den dagen jeg må slutte.

Jeg er så himla dårlig på avslutninger, og jeg er så fryktelig glad i begynnelser. Jeg skulle ønske de to ikke alltid hadde vært så sammenkoblet.

mandag 12. mai 2008

Kjære pappa

Gratulerer med dagen som var. Jeg er så lei for at jeg ikke husket deg før på kvelden.

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om deg, det må du ikke tro. Jeg bryr meg kanskje mer enn du vet. Noen ganger kjenner jeg kjærligheten til deg knuge i magen, det er nesten så jeg knuses. Du er så god, jeg vil du skal være lykkelig.

Du har påvirket meg mer enn de fleste. Alle de små tingene ved deg, det er de jeg nå leter etter i en mann. Din rolige væremåte, de praktiske løsningene du alltid finner, positiviteten din. Du har alltid vært til stede, en trygg vegg av støtte. Du er akkurat slik en pappa skal være.

Jeg har tenkt på barndommen min. Det jeg husker best fra deg er de gangene du leste høyt for oss. Du hadde mørk stemme, noen ganger gjorde du deg til. Jeg husker "det bor en baker i Østre Aker" og "Mikkel Rev". Jeg husker at du spiste brødskive med tomat og sukker på, og at du hjalp meg med å lære å sykle.

Jeg husker at du var lett å prate med. Når jeg trengte å snakke om skole, var du en naturlig person å dele bekymringene med. Du oppmuntret meg til å forsøke, fikk meg til å tørre å spre vingene. Du har ofte satt ord på ting jeg ikke selv har vært klar for å se. Hadde jeg lyttet mer på deg er jeg sikker på at jeg hadde sluppet en del sorger. Men du har latt meg prøve og feile, og du har ikke dømt meg. Det takker jeg deg for.

De siste årene har jeg sett hvor mye din trygghet har betydd for meg. Jeg hadde aldri vært den jeg er i dag, uten deg. Jeg har sett at vi kan være like, med vår trang til å fordype oss i bøker og å være alene, og jeg har sett at vi kan være ulike. Jeg liker forskjellene våre. Og jeg har sett hvor mye jeg setter pris på deg, kanskje mer nå enn da jeg var yngre.

Jeg takker deg for at du er den faren du er, pappa. Jeg lover at jeg forsøker å være en like god datter.

søndag 11. mai 2008

Et møte

I dag har jeg møtt et vindpust fra en fjern fortid. En kvinne som sto meg nær, som det var smertefullt å forlate.

Jeg mistet mye da min store kjærlighet gjorde det slutt. Ikke bare kjæresten min, ikke bare hunden min, men også hele familien rundt. Det var vondt, men jeg kuttet ut alle. Det var riktig for at jeg skulle komme videre.

På de to årene som har gått har jeg møtt broren hans èn gang. Jeg har aldri sett eksen igjen, aldri sett noen av de andre.

Men i dag møtte jeg moren hans. På vei fra bensinstasjonen kjørte hun forbi. Vi så lamslåtte på hverandre. Jeg klarte ikke smile, ikke vinke, men bare fortsatte videre. Hun fulgte etter, klarte ikke la være, sa hun. Hun stoppet meg, vi klemte, det kom nesten tårer. Og vi snakket. Om alle årene som har vært, om hvor mye vi har savnet hverandre, om hvor godt det er å se hverandre igjen.

Hun har alltid betydd mye for meg. Vi hadde et spesielt bånd hvor vi kunne snakke om det meste. Ofte ble vi sittende til langt på natt. Han gikk og la seg, jeg ble sittende med kaffe og røyk. Samtalene var spesielle. Vi snakket på en måte som var smertefull og vakker på en gang. Jeg ble sliten, men utrolig lykkelig. Hun gjorde meg aldri nervøs, var bare opptatt av at jeg skulle ha det godt. Vi dro på alternativmesse, forsøkte healing og vi var venninner. Hun var ikke skummel, hun var ikke streng. Hun var seg selv, og da kunne jeg være det samme.

Og i dag fikk jeg sagt det. Jeg fikk sagt at jeg aldri kommer til å få en så god svigermor igjen, jeg fikk sagt at jeg har tenkt på henne. Og hun fikk sagt at hun savner meg, at hun tenker på meg, at hun hele tiden har ønsket at jeg skulle ha det bra. Vi tok tre klemmer underveis i samtalen.

Jeg ba henne om å hilse til eksen min. Jeg ba henne si at jeg ønsker han har det godt. Hun skulle gjøre det, og det gir meg ro i magen. Jeg vil han skal vite at jeg ikke er sint lenger.

Vi skal møtes igjen. For selv om jeg aldri kommer til å bli en del av familien ønsker jeg kontakt. Det minner om en annen tid. En tid hvor jeg var en annen jente, en tid jeg ikke ville vært foruten. Og det minner om at jeg har hatt godt av de to årene alene, de årene hvor jeg har funnet meg selv.

Og det minner meg om kjærlighet og lange samtaler om natten.

fredag 9. mai 2008

Biologisk klokke

Jeg har ikke vært så veldig glad i barn tidligere. De får meg til å føle meg stor, klumpete og utilpass. De stirrer uten å si noe, påpeker mer enn gjerne feil ( type: "Hvorfor har du en prikk i ansiktet?" eller "Hvorfor har du stor mage?") og er generelt vanskelige å forstå. Det er også vanskelig å hilse på de små. Det kjennes uhøflig å la være å håndhilse, samtidig som det virker lite barnevennlig og en smule for formelt å by til dette. Det er liksom umulig å seire.

Vel. Imagine my surprise når jeg innså at jeg faktisk liker de små krekene. De siste to gangene jeg har møtt barn har jeg nemlig blitt sjarmert. Jeg har følt meg forstått, likt og godtatt. Når de små hendene strekker seg mot mine føler jeg meg svært betydningsfull. De store øynene får meg til å gjøre hva som helst. Jeg bærer mer enn gjerne små kropper så de skal slippe å gå gjennom kratt og busker. Jeg går til og med i den edderkoppfulle skogen med mine fine, hvite ballerinasko. Eller vurderer å hoppe på trampoline (det skjedde aldri, men selve vurderingen er ikke værst).

Den siste tiden har jeg i tillegg begynt å misunne at folk lager middag, henter barna i barnehagen og krangler med ektefellen. Alle disse tingene som jeg tidligere har avskydd.

Min eneste forklaring er at jeg har en biologisk klokke som tikker. Den har begynt å tikke litt for fort, egentlig. Og kanskje litt for høyt.

Så da er spørsmålet hvordan jeg får stilt klokken tilbake til sommertid. Planen min er å nyte ungdom og frihet i morgen. Grilling, venninner, øl og et forsøk på å nå lenger på singellisten min. Det tenker jeg gjør susen.

Men inntil videre tar jeg en tidlig kveld, slik at jeg er våken til kaffekos i morgen tidlig. Jeg liker tross alt morgener best.

Ja. Det er vanskelig å være gammel og ung på en gang.

torsdag 8. mai 2008

Å være liten

I dag føler jeg meg liten. Omtrent 3 cm lang, med pipete stemme. En liten støvdott man kan børste bort.

Jeg har grått tårer som ikke betyr noe, sagt ord som ingen hører. Og det ingen hørte trakk jeg tilbake.

Det er vondt å gjøre seg selv så liten.

tirsdag 6. mai 2008

Meme

Jeg har lite skrivelyst om dagen, så da er det på tide med et lite meme. Les det og post det i din egen blogg. Den er morsom.

1. Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
"Jeg ser da neimen ikke så værst ut til å ha vært oppe til sent i går. Og jovisst var det deilig at jeg dusjet når jeg kom hjem i natt, men det straffer seg på håret. Jeg kan kjenne det duver der oppe."

2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
Jeg håper da virkelig at det ikke blir så lenge til. Kanskje jeg kan finne meg en boytoy i helgen?

3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
Møkk. Som i at sexlivet mitt er møkk om dagen.

4. Favorittplanet?
Er nå veldig glad i jorden, jeg.

5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
En venninne. Mobil er fint når man må finne hverandre.

6. Hva har du som ringelyd?
En kjempe behagelig og rolig lyd, sånn at jeg ikke skal bli stresset når den ringer (som om det funker).

7. Hva har du på deg?
Å. Jeg skulle så gjerne sittet i en lekker neglisjè, men det er pysjamasbukse og collegejakke. Komfort fremfor utseendet.

8. Setter du deg selv i bås?
Ja. Jeg er f.eks fullstendig klar over at jeg er ganske dum. Type følger-ikke-nok-med-på-nyhetene-og- har-ikke-peiling-på-tall-og-hvor-land-liggger-dum.

9. Hvilket merke er det på skoene dine?
Er ikke opptatt av merker. Men jeg har akkurat tatt frem nydelige ballerina sommersko.

10. Hva er best - lyse eller mørke rom?
Lyse. Det blir mer positivt.

11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
Det er Beate. Vet ikke så mye om henne, men hun har skrevet noen kommentarer som fikk meg til å smile, så jeg tror hun er snill.

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
Den venstre. Hjertesiden. Neida. Jeg ligger godt hvorsomhelst, jeg.

13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Da danset jeg rare danser på hotelldiskotek. Kurs er fantastisk.

14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
"Hallois! Er på *****, si fra hvis du er ledig for et røykebesøk. :)", fra nydelige blogger og venn, Sorgenfri.

15. Hvem er den siste personen du så i dag?
To kollegaer som jeg satt på med fra kurset.

16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
Mmm. Jeg er en aktiv lytter.

17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Det er sikkert to, tre år siden. Virker som et helt annet liv. Eksen min var egentlig ganske flink til å si det, da. Må finne en slik en igjen en gang.

18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Min egen legg. Det er utrolig hvor kjapt hårene vokser ut.

19. Hvilke rusmidler har du inntatt i løpet av de siste tre ukene?
Rødvin og øl. Nam.

20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?

Jeg har ikke fremkalt bilder siden 2003, så begynner å bli en del. Men det er selvsagt ikke filmruller, men inne på dataen.

21. Din favorittalder i livet så langt?
Jeg liker veldig godt 24. Ting er litt mer stabilt nå, jeg nyter livet slik jeg vil gjøre det.

22. Hvem er din verste fiende?
Har ingen fiender, men er et par jeg ikke liker. Prøver å være snill pike og tilgi, men blir ikke helt til det.

23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?














Personlige computer, faktisk. Vel. Det er et bilde av meg og mormor tatt i helgen. Fine mormoren min.


24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
"Da snakkes vi senere. Hils pappa og lillebror, da. Er alt forresten bra med dem? Ja. Ok. Vel. Vi snakkes. Ring om du vil ta en røyk senere i dag, da. Mmmm. Ha en fin kveld, og kos deg på dataen. Ja, vi snakkes. I lige måde. Snakkes senere. Hade!" Mamma og jeg bruker litt tid før vi får lagt på.

25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly.
Evnen til å fly ville betydd ufattelig mye mer enn en million kroner. Da kunne jeg flydd hjem hver gang jeg ønsket det.

26. Liker du noen?
Jeg liker de fleste, og særlig menn. Menn er bra.

27. Siste sangen du hørte på?
Counting Crows med "Sullivan Street". Minner om folkehøgskole og forelskelser. Vakker sang.

28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
Gråte. Jeg liker ikke at folk blir sinte på meg.

29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
Egentlig ingen. Har ikke slike dyriske behov.

30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?
En fotskammel. Man skal da sitte behagelig.